BLE UTSATT FOR RASISME: West Ham-spiller Clyde Best ble på 70-tallet utsatt for rasisme. Han var blant de første fargede spillerne som gjorde seg bemerket i engelsk fotball. Nå er han bokaktuell om rasismen som gjorde fotballen til en utrivelig arena. Fra venstre, Ollie Burton (Newcastle), Best og Frank Clark (Newcastle). Foto: Keystone Pictures USA / ZUMAPRESS.com / NTB Scanpix
BLE UTSATT FOR RASISME: West Ham-spiller Clyde Best ble på 70-tallet utsatt for rasisme. Han var blant de første fargede spillerne som gjorde seg bemerket i engelsk fotball. Nå er han bokaktuell om rasismen som gjorde fotballen til en utrivelig arena. Fra venstre, Ollie Burton (Newcastle), Best og Frank Clark (Newcastle). Foto: Keystone Pictures USA / ZUMAPRESS.com / NTB ScanpixVis mer

Rasisme i fotball:

Ble truet med å få kastet syre i ansiktet før fotballkamp

Clyde Best ble vernet av lagkameratene etter å ha blitt utsatt for rasisme gjentatte ganger på 70-tallet.

Han var blant de første fargede spillerne som gjorde seg bemerket i engelsk fotball. Nå snakker den tidligere West Ham-spilleren Clyde Best om rasismen som gjorde fotballen til en utrivelig arena.

Den Bermuda-fødte spilleren forteller for første gang om brevet han fikk foran en ligakamp i 1970/71-sesongen. Den da 19 år gamle Best ble truet med at noen ville kaste syre i ansiktet hans i ligakampen dagen etter.

- Det er helt ufattelig å få et slikt brev når du er en ung spiller som gir ditt beste, sier Best i intervjuet med Mail on Sunday.

Vernet av lagkameratene

Best er bokaktuell. Nå letter han på sløret om all rasismen han ble utsatt for i engelsk fotball på 1970-tallet. Han ga brevet til manager Ron Greenwood.

- Da jeg ga brevet til manageren, visste jeg at han ville bli sjokkert. Han hadde trolig aldri opplevd noe lignende før. Jeg tror han nevnte det for lagkameratene mine, som Bobby (Moore) og Geoff (Hurst). De gjorde seg klare til å forsvare meg.

- De sørget for at da vi løp ut på banen, så gikk de i ring rundt meg. Politiet gjorde også en strålende jobb. De sørget for at dersom noen kastet noe, måtte det bli kastet over hodene deres. De satte seg selv i fare. Du kan bare være takknemlig overfor slike mennesker. Jeg sier til folk at "jeg ikke hadde klart det på egen hånd", sier Best til avisen.

Det viste seg at brevtrusselen forble en trussel, men det kunne verken en spiller i tenårene eller myndighetene vite. Best har aldri tidligere snakket om rasismen, for han fryktet at det ville gjøre han til et enda mer yndet objekt for rasismebermen.

Senere skulle spillere som Cyrille Regis, Brendon Batson, Garth Crooks, Noel Blake og Howard Gayle få fine karrierer i engelsk fotball. Best var ikke den første fargede spilleren i engelsk fotball, men den første som virkelig markerte seg. Han ble pioneren som banet vei for andre håpefulle talenter.

- Jeg hadde aldri tidligere opplevd noe slikt. Det handlet om å gjøre seg større enn situasjonen. Og en måtte huske at en ikke gjorde det for seg selv, men for alle andre mennesker som kommer etter deg, sier Best.

Leeds og Everton var verst

Han trekker fram Leeds- og Everton- fansen som de verste. Der haglet gjerne aperopene.

- Det var så ille at jeg ble så lei at jeg sa "jeg er drittlei av dette". Så fikk jeg tak i ballen, la ut på et sololøp og jeg husker motspilleren, Terry Darracott, som rev og slett i både drakten og armen min. Jeg slepte han med helt fram til keeperen. Da målvakten kom ut, lurte jeg ham med en finte. Han gikk ned og jeg vippet ballen over hodet hans, erindrer Best.

- Joe Royle (Everton-legende) kom bort til meg etterpå og sa "Clyde, det er den beste scoringen jeg noensinne har sett på Goodison Park". Men jeg var sint. Spesielt siden du gjør ditt beste og så er det en eller to på tribunen, jeg velger å kalle dem mindre smarte fans, som jobber det (rasismen" etter deg for å få ut sin frustrasjon.

Påskeaften 1972 skrev Best og lagkameratene Clive Charles og Ade Coker historie i kampen mot Tottenham.

- Vi var de tre første fargede som spilte samtidig i én kamp, sier Best.

- Det var helt uvirkelig, siden jeg var 19, Clive 18 og Ade trolig bare 17. Vi var tre fargede spillere og på toppen av alt slo vi Tottenham den dagen.

Fem fargede pionerer i engelsk fotball

Arthur Wharton:

Født i Ghana i 1965, men flyttet til England som 19-åring. Imponerte som friidrettsutøver, cricketspiller og syklist. Ble verdens første fargede fotballspiller. Spilte for blant annet Preston og Sheffield Untied, både som keeper og ving.

Walter Tull:

Født i Kent i 1888. Fikk sitt gjennombrudd for amatørlaget Clapton før han spilte for Tottenham og Northampton. Ble utsatt for omfattende rasisme. Senere første fargede offiser i den britiske armeen. Drept under første verdenskrig (1918).

Lindy Delapenha:

Født på Jamaica i 1927. Prøvespill i Arsenal før han gikk til Portsmouth som ving i 1948. Hjalp laget til ligagull i sin første sesong på sørkysten. Senere stor stjerne i Middlesbrough på 50-tallet, hvor Brian Clough (senere managerlegende) var en av hans beste venner.

Teslim Balogun:

Født i Nigeria i 1931. Kom først til Storbritannia som del av et internasjonalt lag, som ble kjent for å spille barfotet. Kom tilbake på 1950-tallet hvor han spilte for Peterborough og Queens Park Rangers. Senere trener i hjemlandet.

Albert Johanneson:

Født i Sør-Afrika i 1940. Hentet til Leeds i 1961. Spilte ti sesonger for de hvitkledde, hvor han i 1965 ble første fargede spiller i en FA-cupfinale. Ble utsatt for voldsom rasisme som spiller. Døde 55 år gammel etter flere år med alkoholmisbruk.

(NTB)