Bli med på eventyret, John!

Nå betyr John Carew mer for landslaget ved å holde seg unna, enn å møte opp. Det er dumt.

Nye Norge trenger Carew like mye som han trenger det gode sportslige fellesskapet.

FOR ET

par uker siden var Roma-proffen innblandet i en trafikkulykke. Det i seg selv kan være mer enn grunn god nok til å droppe en fotballkamp, selv om en selv ikke blir skadet.

Carews problem er at han melder forfall via sin høyst personlige agent advokat Flod. Av og til blir selv ikke et så tett ansettelsesforhold personlig nok.

Dette kan være en slik gang.

DET ER

ingen av landslagstrenerne som setter spørsmålstegn ved John Carews forfallsgrunn. Poenget er bare at de i stedet setter et utropstegn etter beskjeden om at dette er Carews eget problem:

- Nå gjelder det for John å finne seg en klubb og en drakt og begynne å spille, sa Åge Hareide før gårsdagens første landslagsøkt.

Underforstått:

Blir det ingen treff der landslagsledelsen kan sjekke Carews form, blir det heller ingen plass på laget når VM-kvalifiseringen starter i september.

ÅGE HAREIDE

kommer heller ikke til å ringe Carew før den tid. Han har ikke ringt denne gangen.

Det er derfor John Carew hadde gjort klokt i å gi talsmann Flod en hardt tiltrengt pustepause, og heller snakket med Hareide selv om hvorfor han ikke orker å stille denne gangen.

Det var nettopp den trivelige utgaven av John som var innom landslagssamlingen sist, og tilsynelatende taklet fint å sitte reserve for Sigurd Rushfeldt gjennom mesteparten av Russland-kampen.

Nye Norge tar bare imot slike trivelige utgaver.

HER ER

vi ved Carews funksjon ved ikke å møte opp. Under oppbyggingen av et nytt landslagsmiljø har de hjemmeværende spillerne vært spente på hvordan proffene ville få oppføre seg med Åge Hareide og Stig Inge Bjørnebye som trenere.

Fra første samling med tilnærmet full tropp mot Nord-Irland i februar var det ingen grunn til å lure:Dette blir et landslag uten privilegier.

Resultatet synes på hver eneste treningsøkt. Kampen om plassene avgjøres der og da, og innsatsen og trøkket blir deretter.

Utbyttet også.

I GÅR

toppet et par av de eldste utenlandsproffene en gnistrende treningsøkt. Både André Bergdølmo (32) og Tore André Flo (30) har oppnådd det meste i sine karrierer og trenger strengt tatt ikke landslaget for egen fordel. Likevel er det gjevt å være med, og nå slåss begge på hver trening for å få plass.

Det er en slik innstilling som gjør at vi tror på en vellykket VM-kvalik.

Dessuten er det flere utfordrere på avgjørende plasser. Mot Wales i morgen deler Club Brugge-duoen Bengt Sæternes og Rune Lange spilletida som spiss. Det er her en skadet Sigurd Rushfeldt foreløpig er førstevalget og John Carew en mulighet.

Slår Sæternes eller Lange til, blir den muligheten svekket.

FORHÅPENTLIGVIS

blir det suksess for begge, men ikke på bekostning av Carew. Han har særtrekk som kan avgjøre enhver landskamp for Norge, og det er dumt hvis han ikke får vist dem fram.

Men det ville vært enda dummere om ledelsen forandret de retningslinjene som har snudd opp ned på landslagsmiljøet på noen måneder.

Det var derfor eks-kaptein Henning Berg ikke trente med landslaget i går, og må nøye seg med åpningskvarteret i sin jubileumskamp nummer 100.

Da skal Ullevaal-publikummet hylle en av eventyrfigurene fra Drillos og tidenes beste norske fotballfortelling, men enda mer at noe nytt er på gang.

Det er eneste måten å skrive nye norske fotballeventyr på.

Rekker det til VM, er John Carew et perfekt valg som Espen Askeladd.