Bli tøffere, Marit

DET ER NATURLIG

å være både skuffet, sint og lei seg etter håndballjentenes VM-fiasko. Like naturlig som å stille spørsmål om Marit Breiviks trenerframtid.

Men så fort den verste skuffelsen er over, bør trenerspørsmålet legges dødt.

Marit Breivik bør fortsette i jobben.

Fordi hun for tida er den som er best egnet til å gjøre den. Men også fordi norsk toppidrettssuksess er tuftet på kontinuitet.

DET ER FOR LETTVINT

å kaste treneren og begynne på nytt så snart det butter i mot.

Og spesielt gjelder det norsk kvinnehåndball. Laget har hatt bare to trenere siden det løsnet for alvor med VM-bronsen i 1986.

Nettopp det er en av grunnene til en sammehengende tilværelse i verdenstoppen. Kontinuitet og langsiktig jobbing mot definerte mål.

Breivik var ikke i nærheten av å oppnå målene denne gangen.

VM ble en fiasko, og OL ble ingen verdens ting av.

LIKEVEL ER DET IKKE

vanskelig å finne gode grunner for at Breivik skal ta dette laget videre. Landslagssjefen har hatt et vondt VM, men hun har lært ei lekse som kan bli god å ha i framtida.

Det er ingen tvil om at Breiviks disposisjoner hadde direkte innvirkning på utfallet. Men jeg tror aldri noe slikt skjer igjen.

For i håndballpresidentens blinde tillit til Marit Breivik, må det ligge en visshet om at landslagstreneren i framtida vil bli tøffere i lederstilen:

  • At hun konsekvent lar de beste spillerne spille.
  • At hun slutter å eksperimentere med ferske spillere i mesterskap. Slikt må gjøres unna i forkant.

Jeg tror Marit Breivik med fasiten i hånd er ganske enig i det.

Derfor bør hun få fortsette.

I alle fall til Kjersti Grini har fått nok trenererfaring til å overta.

MENS GRINI SAMLER

erfaring og Breivik slikker sårene skal det arrangeres OL i Aten.

Det blir et selsomt mesterskap. For første gang siden det norske toppidrettsunderet slo til for fullt på slutten av 80-tallet reiser vi til et stort mesterskap uten en eneste profilert folkehelt av en gullfavoritt.

Visst kan både Nina Solheim, Siren Sundby, Gunn Rita Dahle, Eirik Verås Larsen, Olaf Tufte og noen skyttere levere prestasjoner som bærer til gullmedaljer. Men ingen av dem er profiler folket er på fornavn med. Ingen av dem er i stand til å få oss til å danse gledesdans i gatene, slik fotballjentene, håndballjentene, Vebjørn Rodal og Trine Hattestad klarte.

FOR TV2

og den generelle norske sportsinteressen er håndballjentenes OL-flause en liten katastrofe. For håndballforbundet er den et varsku om å skjerpe seg, etablere klare framtidsmål og gjøre tøffe valg for å nå dem.

Det er en jobb for Marit Breivik.

VELDIG SKUFFET: Landslagssjef Marit Breivik var lei seg og skuffet da OL-plassen røk mot Spania. - Men det er for lettvint å kaste treneren og begynne på nytt så snart det butter i mot, mener Dagbladets kommentator.