MØRKE UTSIKTER: Idretten kjemper for å få et kontrollsystem som er uavhengig nok til å ta en ny superstjerne som Lance Armstrong. Syklisten selv venter på erstatningssak om 840 millioner kroner. FOTO:AP /Houston Chronicle, Michael Paulsen.
MØRKE UTSIKTER: Idretten kjemper for å få et kontrollsystem som er uavhengig nok til å ta en ny superstjerne som Lance Armstrong. Syklisten selv venter på erstatningssak om 840 millioner kroner. FOTO:AP /Houston Chronicle, Michael Paulsen.Vis mer

Internasjonal dopingkontroll:

Blir dette opplegget tøft nok til å stoppe en ny Lance Armstrong?

Enda et IOC-forslag som gir reven oppsyn med hønsegården:

HELT siden sist sommer da den internasjonale olympiske komite (IOC) unngikk å ta et oppgjør med Russlands statsorganiserte svindel, har den amerikanske antidopingsjefen Travis Tygart vært nådeløs i omtalen av den olympiske dopingjakten:

- Du kan ikke la reven passe hønsegården, har Tygart stadig gjentatt for at idrettspublikummet over hele verden lett skal skjønne hva denne kampen om kontroll over dopingjakten egentlig dreier seg om.

Et så enkelt bilde er det greit å ha i bakhodet idet IOC nå legger fram sin nye plan for en mer uavhengig internasjonal dopingkontroll.

For blir kontrollen uavhengig også av IOC-lederne selv?

VED første øyekast kan det se ut slik når IOC-styret lanserer 12 prinsipper for et såkalt «robust, uavhengig antidopingsystem». Der skal kjernen fortsatt være Verdens Antidopingbyrå (WADA); det kontrollorganet som i dag blir finansiert av IOC og de ulike nasjonale regjeringene med en 50/50 splitt på årsbudsjettet på rundt 250 millioner kroner.

IOC foreslår å frigjøre WADA fra sport -og nasjonal styring fordi disse koblingene «kan ha kryssende interesser og skade antidopingarbeidets troverdighet». Både president og visepresidenter skal heretter være uten dobbeltroller i regjeringer og internasjonal idrett. Det vil si at for eksempel Norges representant i WADA-styret Linda Hofstad Helleland ikke lenger kan være både kulturminister og visepresident.

Så langt så bra, men ikke mer prinsipielt enn at IOC i ett av de andre prinsippene understreker nødvendigheten av at nettopp idretten -og regjeringenes representanter fortsatt må kontrollere halvparten av medlemmene i WADAs styrende komiteer.

Så mye for uavhengigheten.

FOR IOC sliter med å slippe taket. De olympiske lederne ser seg selv som nøytrale i en verdensidrett der sport blir misbrukt i nasjonalistisk hensikt. I deres øyne er vi visst alle russere uansett hvilken nasjonal kultur vi har for å styre fellesskapene våre etter et maktfordelingsprinsipp der også idrettens domsutvalg er naturlig uavhengige.

Derfor understreker forslaget viktigheten av å tøyle de nasjonale interessene, og har muligens med en referanse til saken mot Therese Johaug gjennom følgende begrunnelse for endring: «Systemet er nylig blitt utfordret av nasjonale antidoping byråer (NADO), av krangel mellom disse og gjennom anker fra internasjonale særforbund mot nasjonale domsavgjørelser».

Altså slik som det internasjonale Skiforbundet (FIS) i mistillit mot norsk idrettsjuss anket saken til Johaug inn for Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS).

DET tydeligste eksempelet på at IOC egentlig ikke ønsker noen frittstående dopingjakt, kommer i forslaget om å opprette en såkalt «Independent Testing Authority (ITA)». Dette organet skal sammen med de ulike internasjonale særforbundene sette opp en testplan som må følges av utøverne om de i det hele tatt skal få være med i VM eller OL.

Det er i utgangspunktet en fin tanke, men igjen spøker IOCs behov for kontroll i bakgrunnen. Mens det er ITA og WADA som skal kontrollere at de nasjonale antidopingbyråene tester bra nok, blir IOC sammen med regjeringene sittende i styret for denne kontrollvirksomheten. Riktignok blir det understreket at dette styret ikke skal blande seg bort i det daglige kontrollarbeidet, men den egentlige makten forblir hos IOC.

ANTIDOPINGLEGENDEN Travis Tygart vil ikke ha IOC inne i kontroll -og påtalefunksjon i det hele tatt. Han ønsker som mange av de nasjonale antidopingbyråene at idretten skal bli kontrollert gjennom et maktfordelingsprinsipp der både etterforskning, påtale -og domsfunksjon er helt uavhengig. Kritikken hans er så tydelig at det har startet en oppsiktsvekkende debatt i amerikansk idrett om denne kompromissløse kampen mot doping egentlig svekker USAs muligheter til å få sommer-OL til Los Angeles i 2024.

Tygarts motforslag til organiseringen av dopingjakten, er at IOC i stedet bruker litt under halvparten av sparekontoen sin på 10 milliarder kroner til et antidoping-fond under tilsyn av de uavhengige nasjonale byråene. For dette nye IOC-forslaget omtaler ikke en helt nødvendig sterkere finansiering av den felles internasjonale dopingjakten:

- Det er en investering i merkevaren, og vil betale seg minst hundre ganger. Folk vil ha ærlig konkurranse. De vil vite at det de ser er virkelig, og ikke bare en svindel, sier Tygart.

HISTORIEN taler for at hans forslag er mer effektivt når det gjelder å avsløre de største idrettsheltene som sporten gjerne vil beholde på plakaten. For det var Tygart og det amerikanske antidopingbyrået som fikk tatt og straffet Lance Armstrong, og på det viset startet bølgen som nå ruller mot en renere idrett.

Syretesten for et eventuelt fornyet domssystem etter IOCs prinsipper, er hvorvidt dette opplegget vil avsløre en ny Armstrong.

Eller om de internasjonale idrettssjefene bare hadde gjort som sine forgjengere og latt ham drive sin dopete, innbringende toppidrett i fred.

FOTNOTE: Sist måned avgjorde en amerikansk rett at den gamle erstatningssaken mot Lance Armstrong endelig skal opp for retten. De amerikanske myndighetene krever at Armstrong tilbakebetaler 840 millioner kroner etter å ha blitt tatt for doping. En fjerdel av erstatningen vil kuriøst nok eventuelt tilfalle Floyd Landis, Armstrongs tidligere dopete lagkamerat fra US Postal.