En lårskade gjorde at Karsten Warholm var sjanseløs i VM-finalen i fjor. Riktignok tok han EM-gull i München én måned seinere.
Men Warholm legger ikke skjul på at nederlaget tente en gnist i ham. Han forklarer at han var veldig motivert etter 2021-sesongen hvor han satte verdensrekord og tok OL-gull i Tokyo, men at noe, trolig ubevisst, skjedde.
Skrekkopplevelse: - Jeg skalv
- Når man reflekterer tilbake ble man kanskje litt bortskjemt etter flere år man vant alt. Det er annen type flamme som brenner inne i deg når du har gått gjennom en sesong hvor det har vært en liten nedtur. Hver gang jeg går på trening har jeg i bakhodet at det skal skje igjen, forklarer Warholm på en digital pressekonferanse foran hans eget stevne Warholm Invitational i Ulsteinvik torsdag.
Han snakker entusiastisk om stevnet. Hvor han har klart å tiltrekke seg internasjonale navn som sprinteren Elaine Thompson-Herah med fem OL-gull på merittlista. En annen er fjorårets EM-gullvinner i høyde, ukrainske Jaroslava Mahutsjykh.
- Litt paranoid
Selv skal Warholm løpe 400 meter flatt på hjemmebane. Januar tilbrakte han på treningsleir i Spania. Innendørs-EM i Istanbul i mars står på programmet videre, men bare om han føler seg klar.
Sommerens VM i Budapest er 2023s soleklare mål. Trener Leif Olav Alnes, som ikke er fremmed for en metafor eller to, beskriver at alt som skjer før er som et pit-stop på vei til målet å regne.
Klar tale: - Propaganda
- Man ser på tester hvordan vi ligger an. Det ser bra ut nå, men det gjorde det i fjor og, da ble det bråstopp, sier treneren.
En av farene er sykdom og coronasmitte. Warholm spøker med at Alnes skal over i en jobb for Folkehelseinstituttet når hans egen friidrettskarriere er over.
- Man blir litt paranoid når formen er bra, man har ikke lyst til å gå på en smell. Men jeg kan ikke kontrollere det sosiale livet til alle rundt meg, jeg må eksponere meg litt også, for å holde oppe immunforsvaret, påpeker Warholm.
- Grisefort
45.94 er verdensrekorden han satt i OL i 2021. Ei tid han ikke var i nærheten av verken før eller etter skaden. Da han vant EM løp han inn til tida 47.12.
Nesten ett sekunder treigere enn Alison dos Santos i Eugene måneden i forveien. Han vant VM med tida 46.29. Det er den tredje beste tida i historien. Bare slått av Warholms OL-løp, og sølvvinner Rai Benjamins 46.17 i samme løp.
- Derfor dyttet jeg Warholm
- Hvor fort må du løpe for å vinne VM i 2023?
- Jeg tror vi må springe grisefort. Man må ned mot noe av det bedre vi har gjort. Målet er alltid å trene gjennom vinteren og ikke undervurdere noen, svarer Warholm.
- Det er langt fra 45.94 til null sekunder. Det er muligheter til å løpe fortere, men det er sånn med en strikk at på et eller annet punkt ryker den. Vi har ingen garanti for at noen ikke skal slå ham, men vi jobber for å maksimere sjansene for at det ikke skal skje, sier Alnes.
