Blod, smerte og tårer

Da Thomas Alsgaard vant tremila, var det gammelt nytt for hodet til Thomas.

VAL DI FIEMME (Dagbladet): Bak bragden ligger det måneder med mental kamp, og hardt fysisk arbeid som bare en sann ener kan få til.

- Dette er så fortjent. Tenk at det går an å ha så mye flaks på en gang, etter et halvt år med uflaks, sa Thomas rett etter at han gikk i mål.

Aldri hadde han følt sånn glede over en seier. Ikke bare fordi løpet var så rått. Men mest fordi alt som kulminerte i gledestårene på stadion, er en historie om smerte, tvil, motgang og mental selvpining.

- Jeg gråter sjelden etter skirenn. Oftest har jeg lyst til å grine når jeg går dårlig.

Men i går gråt han av glede. Utover ettermiddagen prøvde han å forklare hvorfor.

Ulykken

Etter OL-suksessen i Salt Lake City hadde Thomas en vanvittig god avslutning på fjorårets sesong. Han vant femilla i Kollen, vant Birkebeineren, og var bedre trent enn noen gang. Alt var lyserødt. Så snudde det.

Den 27. juli i fjor lå Alsgaard blødende på asfalten etter en stygg sykkelvelt. Han fryktet hånda var kvestet, men heldigvis «slapp han unna» med noen avrevede scener.

- Der og da da jeg lå på asfalten, tenkte jeg ikke på VM. Da var det helt andre ting som var i hodet. Men uka etter velten var fryktelig tung. Og jeg mista åtte uker trening, og det satte meg tilbake. Det tyngste var å komme i gang igjen.

- Tvilte du noen gang på at du skulle greie å komme tilbake?

- Nei, jeg var aldri i ferd med å gi meg. Men i forhold til VM og prestasjonene her har jeg følt tvil mange ganger.

Tyngst i karrieren

Ulykka førte til at Alsgaard kom på etterskudd i den viktigste oppkjøringsperioden på året. Sesongstarten ble svak. Usikkerheten økte. Og i jula ble han sjuk igjen. Han bestemte seg tidlig i januar for å kjøre et ekstremt opplegg. Han skulle trene hardt. Gå mange renn. Kjøre seg selv helt ned i kjelleren. De norske roerne kaller dette opplegget for superkomp.

- Hva du kaller det er revnende likegyldig for meg, sier Thomas.

- Jeg kjørte meg fullstendig ned under NM. Trente på ettermiddagene etter konkurranser. Jeg har aldri vært mer sliten i hodet enn jeg var da. Den perioden jeg har vært igjennom nå, er den tyngste så langt i karrieren.

Han visste dette opplegget kom til å skape usikkerhet. Ikke bare hos ham selv, men ute i mediene. De dårlige resultatene skapte negative overskrifter. Thomas rømte fra det. Tenkte bare på treninga. Og han kunne gjøre det, fordi han fikk lov til det hos trener Carl Henning Gran.

- Det er først og fremst han jeg vil takke i dag. Han har gitt meg tid og tillit. Han har sagt at han stoler på meg, og at jeg skulle få gå hvis jeg sjøl følte meg god nok. I OL i fjor var det motsatt. Da fikk jeg ikke tillit av Pål Gunnar Mikkelsplass, så tilliten fra Carl Henning har betydd enormt for meg.

Simulerer

For det finnes ingen hemmelighet bak Alsgaards suksesshistorie.

- Det er vel et gammel jungelord som sier at kimen til suksess ligger i hardt arbeid. Det er kanskje derfor det virker så hemmelig.

I dette arbeidet ligger ikke bare fysisk trening. Den mentale biten er like viktig.

- Det er vanskelig å forklare hvordan jeg jobber mentalt. Mesterskapene ligger i bakhodet hele tida mens jeg trener. Jeg drømmer meg inn i situasjoner, kanskje hvordan det er å komme inn på stadion i ei tett klynge.

- Du simulerer renn under trening?

- Ja, på en måte. Man tenker på det hele tida.

- Så denne tremila har du vunnet før i hodet ditt?

- Ja, jeg har i alle fall gått gjennom utallige versjoner av hva som kan skje under løpet.

Mesterskapsløper

Thomas er også en mesterskapsløper.

- Jeg hever meg alltid under viktige renn. Noen har kalt meg en humørløper, og det er ganske riktig. Jeg går nok bedre når følelsen er god.

- Skjønner du at noen spekulerer på om du doper deg når resultatene dine er så ujevne?

- Jeg ser at det ser rart ut, men samtidig er jeg god på å prikke inn formen etter tunge perioder. Spekulasjoner er noe du må leve med.

- Etter TV2s «Rikets tilstand» så du veldig skuffet og nede ut?

- Ja, det er klart jeg var det. Dopingbeskyldninger er det verste en idrettsutøver kan oppleve. Jeg tok meg nær av det, men nå føler jeg vel at vi har gjenvunnet tilliten til at vi ikke jukser. Jeg jobber og sliter knallhardt hver eneste dag. Det er bare det som er godt nok for å vinne, sier Thomas.

- Må oppleves

Når man hører Thomas snakke om alt som ligger bak, er det lettere å forstå hvordan han maktet å gjøre det ingen trodde var mulig.

- Jeg har ikke nok is i magen til å ligge bak i feltet for å spare krefter. Jeg måtte ligge langt framme, særlig i motbakkene. Da Veerpalu stakk var jeg sliten, og tenkte at nå var det avgjort. Men etter en stund merket jeg at avstanden ikke økte. Da bestemte jeg meg for å satse alt på å ta ham igjen. Selv om jeg skulle sprekke var det ingenting å tape.

Og Thomas hentet ham inn, fikk med seg to lagkamerater, og gjorde 19. februar 2003 til en ny merkedag i sin fantastiske skikarriere.

- Hva tenkte du da du passerte målstreken?

- Du, det er helt umulig å beskrive. Det må oppleves.

JUBELHYL: Ingen i verden har sett Thomas Alsgaard så glad før.- Dette var min største og mest fortjente seier. Det går ikke an å beskrive den gleden jeg følte da jeg gikk i mål. Jeg var ikke sikker på å vinne før mållinja lå bak meg, sier Alsgaard til Dagbladet.