Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Det store fluor­sjokket

Foto: Bjørn Langsem. Foto: Bjørn Langsem.

Blodprøver avslører: «Pappasmørere» har helsefarlige fluorverdier

Dagbladet kan i dag avsløre at vanlige skifedre har opp mot 19 ganger høyere fluorverdier i blodet enn normalbefolkningen.

Ole Jørgen Pettersen, faren til den tidligere landslagsløperen Øystein «Pølsa» Pettersen, er en av amatørsmørerne Dagbladet har tatt blodprøver av i forbindelse med en større kartlegging av skismøreres helse.

-Jeg har hatt et stort fluorsjokk én gang, forteller Ole Jørgen Pettersen.

Far Pettersen var i Vuokahti i Finland under Scandinavisk Cup da han fikk fluorsjokk.

- Det var som å ha vært på en syrete festival med dårlige kamerater i altfor mange uker. Jeg var skikkelig dårlig. Det gikk et drøyt døgn før jeg klarte å reise meg. Jeg spydde, det var helt jævlig. Jeg var enormt sliten.

Pettersen synes opplevelsen var ubehagelig:

- Jeg begynte å tenke: «Dette er ikke bra».

FAREN TIL «PØLSA»: – Jeg snakka med sønnen min om disse svarene, og hans første reaksjon var: «Fader, der har du stått i smørebua år inn og år ut for at jeg skal gå på ski, og så ender du opp med disse resultatene.» Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet
FAREN TIL «PØLSA»: – Jeg snakka med sønnen min om disse svarene, og hans første reaksjon var: «Fader, der har du stått i smørebua år inn og år ut for at jeg skal gå på ski, og så ender du opp med disse resultatene.» Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet Vis mer

Ubehag

Utenom episoden i Finland forteller Pettersen at han har vært smådårlig flere ganger.

-Jeg har blitt utslått i kroppen. Noe svimmel. Men det har stort sett gått bra.

-Har du hørt lignende historier som de du forteller nå?

-Ja, inntrykket er det samme overalt. Dette er ubehag vi har vært borti alle mann.

Pettersen er en av flere som i dag forteller om til dels sterke fysiske reaksjoner, helseproblemer og situasjoner med ubehag etter å ha smurt ski med fluorpulver for barna sine eller andre.

SJOKKET: Ole Jørgen Pettersen - faren til ‹‹Pølsa›› - har smurt ski i mange år. Han forteller om heftig fluorsjokk. Video: Christian Roth Christensen Vis mer

En annen amatørsmører Dagbladet har testet, John Wiig Nordby, forteller:

- Det utvikler seg, først med vondt i hodet. Så blir det nesten som en ME-reaksjon. Jeg har vært totalt utslitt. Etter en intens smørehelg, hendte det at noen av oss ikke klarte å gå på jobb på mandagen. Stort sett karret man seg avgårde, fordi vi er ansvarsfulle mennesker. Men det var tungt.

Fysiske reaksjoner: - Det utarter seg, først med vondt i hodet. Så blir det nesten som en ME-reaksjon. Jeg har vært totalt utslitt, forteller amatørsmører John Wiig Nordby. Foto: Romsdals Budstikke.
Fysiske reaksjoner: - Det utarter seg, først med vondt i hodet. Så blir det nesten som en ME-reaksjon. Jeg har vært totalt utslitt, forteller amatørsmører John Wiig Nordby. Foto: Romsdals Budstikke. Vis mer

Forhøyede fluorverdier

Dagbladet har i flere måneder forberedt og gjennomført en undersøkelse av fluorinnholdet i blodet til norske amatørsmørere, i samråd med De Nasjonale Forskningsetiske komitéene og Folkehelseinstituttet (se mer under fakta i bunnen av saken).

Det er legespesialist Bård I. Freberg, med doktorgrad på helsemessige effekter av fluorholdig skismøring, som har utført blodtestingen for Dagbladet.

Pettersen og Nordby er to av 17 norske «ski-fedre» og amatørsmørere som sammen med fem kontrollpersoner har deltatt i undersøkelsen.

Det er de tungt nedbrytbare PFAS-ene som utgjør det omdiskuterte og helseskadelige fluorinnholdet i skismøring.

Blant PFAS-ene, er det særlig stoffet PFOA (C8), som per i dag er ansett som særlig skadelig. Fra juli neste år kommer forbud mot bruk av PFOA i hele EU/EØS. (se fakta).

Undersøkelsen viser at aktive amatørsmørere har klart høyere fluorverdier i blodet enn den norske normalbefolkningen.

VISER: Det er legespesialist Bård I. Freberg som har bistått Dagbladet med blodtestingen av smørerne. Her med en av blodprøvene fra undersøkelsen. Foto: Christian Roth Christensen
VISER: Det er legespesialist Bård I. Freberg som har bistått Dagbladet med blodtestingen av smørerne. Her med en av blodprøvene fra undersøkelsen. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Dette er hovedfunnene:

  • Seks av de 17 smørerne ligger over tålegrensen for PFOA på 9 ng/ml, fastsatt av den europeiske myndigheten for mattrygghet (EFSA). Målinger over grensen regner EFSA for å gi økt risiko for helseskade. .
  • Fire av de seks har det medisinprofessor Philippe Grandjean kaller «tydelig forhøyede verdier».
  • PFOA-verdiene for smørere varierer fra 3,8 til 36 ng/ml.
  • Snittverdiene av PFOA blant smørerne er på oppunder 11 ng/ml. Medianen (midterste verdi) ligger på 6,2.
  • Normalbefolkningen ligger på 2,4 ng/ml PFOA i blodet i snitt og 1,9 ng/ml i median. Høyeste verdi blant pappasmørerne er altså 19 ganger så høy som medianen i normalbefolkningen.
  • Kontrollgruppa i vår undersøkelse har i snitt 1,3 ml/ng PFOA i blodet, med en median på 1,2.
  • Det er funnet forhøyede verdier av flere andre antatt helsefarlige, langkjedete fluorforbindelser i amatørenes blod.

- Ikke bra

Undersøkelsen er anonymisert for navn, men Ole Jørgen Pettersen gir Dagbladet tillatelse til å gå ut med at han ligger i øvre sjikt av de testede.

Han kommenterer resultatet slik:

- Jeg skjønte jo av svaret at jeg lå litt over det som er grenseverdier. Ikke bare litt, men ganske mye på noen områder. Jeg gikk ikke i bakken eller fikk sjokk, men så snakka jeg med sønnen min om disse svarene, og hans første reaksjon var:

«Fader, der har du stått i smørebua år inn og år ut for at jeg skal gå på ski, og så ender du opp med disse resultatene.»

FORHØYEDE VERDIER: Ole Jørgen Pettersen er av av amatørsmørerne med klart forhøyede fluorverdier. Foto: Christian Roth Christensen.
FORHØYEDE VERDIER: Ole Jørgen Pettersen er av av amatørsmørerne med klart forhøyede fluorverdier. Foto: Christian Roth Christensen. Vis mer

Dagbladet sendte resultatene av testene per brev til smørerne. Flere av smørerne tok på eget initiativ kontakt med Dagbladet etter å ha mottatt prøvesvarene. Flere har vært så rystet av resultatet at de umiddelbart har tatt kontakt med lege.

En annen av de testede med klart forhøyede konsentrasjoner av fluor i blodet, men som ønsker å være anonym, sier han blir svært urolig over disse resultatene.

- Min første tanke var at dette ikke er bra. Jeg ser jo at verdiene mine er vesentlig høyere enn referansegruppas. Man behøver ikke være lege for å forstå at fluor i kroppen ikke er bra, så det er klart dette er bekymringsfullt, sier han.

TAR BLODPRØVE: Legespesialist Bård I. Freberg tar blodprøve fra en av Dagbladets testpersoner. Foto: Christian Roth Christensen.
TAR BLODPRØVE: Legespesialist Bård I. Freberg tar blodprøve fra en av Dagbladets testpersoner. Foto: Christian Roth Christensen. Vis mer

- Et skremmeskudd

En annen, med klart forhøyede verdier, var John Wiig Nordby. Han fikk seg en støkk, forteller han.

- Dette er et skremmeskudd. Nå lurer jeg på om jeg er halvdau, sier han, før han blir mer alvorlig:

- Noe av det mest graverende er å se hvordan disse smøreprodusentene sniker seg unna manglende produktadvarsler og produktbeskrivelser når det gjelder hva disse fluorproduktene faktisk inneholder, mener han og utdyper:

- At produsentene har sluppet unna med det i så mange år, er ikke til å begripe. Det er utrolig og smått sjokkerende. Det overrasker meg at vi ikke skal kunne få info fra Swix og andre produsenter om de varene de selger, og som vi bruker på skiene.

Forsknings- og utviklingssjef Christian Gløgård i Swix (Brav Norway) svarer slik på denne kritikken:

- Vi synes det er trist at de føler det slik, men det er ikke riktig at bedriften ikke har tatt produkt- og informasjonsansvar. Swix følger og har fulgt nasjonale og internasjonale regelverk for merking av produkter og utarbeidelse av sikkerhetsdatablader. Når det gjelder fluorholdige produkter så har det alltid vært tydelig merket at de inneholder fluor.

SELV LAVE NIVÅER: - Noen er veldig sensitive overfor PFAS, og kan få helseproblemer selv med relativt lave PFAS-konsentrasjoner i blodet, sier Professor Jamie DeWitt ved East Carolina University. Foto: Jon T. Pedersen
SELV LAVE NIVÅER: - Noen er veldig sensitive overfor PFAS, og kan få helseproblemer selv med relativt lave PFAS-konsentrasjoner i blodet, sier Professor Jamie DeWitt ved East Carolina University. Foto: Jon T. Pedersen Vis mer

Legen reagerer

- OJ! Dette var høyt, er legespesialist Bård I. Frebergs første reaksjon når han får høre om noen av resultatene av blodtestingen han utførte.

- Når vi også vet at testene er gjort i juni og september, lenge etter sesongslutt, opp mot fem måneder etter at de smurte ski sist, er det høyere enn ventet. Og til å være amatører, er noen av disse verdiene veldig høye, sier han.

Han trekker også en drastisk konklusjon på vegne av de fire-fem med ekstra høye PFOA-verdier, rundt 20 til 36 ng/ml.

- Det er synd å si det, men jeg vil på det sterkeste anbefale disse smørerne å vurdere å slutte å smøre ski.

- Dette viser at hobbyen som skismører har sin pris, sier han.

AMATØRERS BLOD: - Til å være amatører, er noen av disse verdiene veldig høye, sier legespesialist Bård I. Freberg om fluormålingene. Foto: Christian Roth Christensen
AMATØRERS BLOD: - Til å være amatører, er noen av disse verdiene veldig høye, sier legespesialist Bård I. Freberg om fluormålingene. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

- Økt risiko

Professor og toksikolog Ketil Hylland ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, forteller på generelt grunnlag at dette er «veldig spesielle stoffer».

- Det er kjent at fluorerte stoffer kan påvirke immunsystemet og reproduksjonen. Det er bekymringsfulle effekter.

Hylland forklarer at dosene ikke behøver å være så veldig høye for at det skal påvirke kroppen. Selv om man ikke utsettes for mengder som gjør oss akutt syke, hoper stoffene seg opp i kroppen. Han er først og fremst bekymret for langtidseffekten. Om akutte symptomer går over, kan det likevel være risiko for senere skader, mener kjemikeren.

HØYE VERDIER: Seks av de 17 smørerne ligger over tålegrensen på 9 ng/ml PFOA i blodet. Fire av de seks har det medisinprofessor Philippe Grandjean kaller «tydelig forhøyede verdier» Foto: Christian Roth Christensen
HØYE VERDIER: Seks av de 17 smørerne ligger over tålegrensen på 9 ng/ml PFOA i blodet. Fire av de seks har det medisinprofessor Philippe Grandjean kaller «tydelig forhøyede verdier» Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

- Urovekkende

Professor Jamie DeWitt ved East Carolina University har i en årrekke forsket på PFAS-eksponering, spesielt i drikkevann.

- Noen er veldig sensitive overfor PFAS, og kan få helseproblemer selv med relativt lave PFAS-konsentrasjoner i blodet, sier DeWitt.

Om nivåene Dagbladet fant på rundt 20-30 ng/ml av PFOA, sier hun:

- Dette kan være skadelige nivåer. Vi vet ikke hvordan en enkeltperson responderer. Det er fortsatt mye vi må forske på, men vi bør ikke la folk bli eksponert mens forskerne jobber.

ADVARER: Den amerikanske forskeren Jamie DeWitt forteller at fluor kan være skadelig i svært små mengder. Foto: Privat
ADVARER: Den amerikanske forskeren Jamie DeWitt forteller at fluor kan være skadelig i svært små mengder. Foto: Privat Vis mer

- Finnes ingen pille

Professor Tony Fletcher, ved King's College ved Universitetet i London, er en av verdens fremste eksperter på kjemikalier og helseskade. Han sier følgende om nivåer rundt 20-30 ng/ml PFOA:

- Dette er ikke dødelige nivåer, men du kan forvente at du får en økning i kolesterol. Vi vet ikke hvilke effekter det økte kolesterolnivået vil ha, men vi vet at det ikke er gunstig.

FORSKER: Tony Fletcher. Foto: Privat
FORSKER: Tony Fletcher. Foto: Privat Vis mer

Han minner om at PFOA har en lang halveringstid, på 10 prosent pr. år når det går nedover.

- For de aktuelle skismørerne vil det dermed ta ti år eller mer å komme ned til normalnivå, forutsatt at de ikke tar inn mer. Det første de bør gjøre er å ikke eksponere seg mer, og forsikre seg om at de bare bruker smøring som verken inneholder eller som kan brytes ned til PFOA. Det finnes ingen piller de kan ta, det er ingen hurtige løsninger.

Mange har hatt plager

I forbindelse med blodtesten gjennomførte Dagbladet også en spørreundersøkelse blant de som ble testet. Den viste:

  • 12 av 17 sier de har hatt ubehag og helseplager relatert til skismøring.
  • Det er klar sammenheng mellom antall år med eksponering og fluorverdier i blodet.
  • Mer enn en tredel av smørerne forteller om mer enn 14 timers jobb i smørebua pr uke i vintersesongen.
  • Også blant de som ikke har vært mye eksponert for fluor, og som derfor er trukket ut av vår undersøkelse av blodverdier, fantes det forkjølelses-symptomer og luftveisplager over lang tid.
VET LITE: – Vi vet lite om disse stoffene ennå. Når du blir eksponert for mange PFAS’er på en gang – som i dette tilfellet – er det vanskelig å si hvilken helseeffekt som skyldes det ene og det andre, sier seniorforsker Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstituttet. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
VET LITE: – Vi vet lite om disse stoffene ennå. Når du blir eksponert for mange PFAS’er på en gang – som i dette tilfellet – er det vanskelig å si hvilken helseeffekt som skyldes det ene og det andre, sier seniorforsker Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstituttet. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet Vis mer

«Datt som fluer»

En av de testede smørerne, Kjetil Bratlie (62), forteller om flere anfall av helseplager knyttet til skismøring opp igjennom åra. Ett av den alvorlige typen, med feber, oppkast og svimmelhet.

- Når jeg har smurt noen ganger på løp i Europa, har det vært hektisk. Bare den første kvelden måtte jeg smøre ferdig 35 par ski. På langløpet Marcialonga sov vi 15 timer på fire dager. Vi datt som fluer. Mange ble syke. Utenom det er det flere ganger hvor vi har vært svimle og slitne. Etter de mest intense helgene, har jeg vært helt i ørska et par dager etterpå.

FLERE ANFALL: Kjetil Bratlie er en annen amatørsmører som forteller om helseplager knyttet til skismøring. Foto: Privat
FLERE ANFALL: Kjetil Bratlie er en annen amatørsmører som forteller om helseplager knyttet til skismøring. Foto: Privat Vis mer

I starten, forteller smørerne, sto de i garasjer og kjellere uten ventilasjon eller masker. En gjenganger er at de aller fleste smørerne ikke brukte beskyttelse de første åra, mens de aller fleste bruker maske nå. Enkelte har stått i mer enn ti år uten.

- De fleste av oss som har smurt så lenge, er veldig spent på hva som sitter igjen av gifter her, sier en av smørerne og peker på overkroppen sin.

John Wiig Nordby stiller seg bak denne vurderingen.

- Det var ingenting av beskyttelsesutstyr i starten. Vi sto med ansiktet helt ned i strykejernet. Det gnistret, det var reneste fyrverkeriet. Helt forferdelig. Hodeløst, sier han.

- Kom seg ikke opp

For amatørsmører Wiig Nordby kan hans 20 år i smørebua ha hatt langvarige og kroniske konsekvenser, utover de forbigående fluorsjokkene, frykter han. Han forteller at han har fått påvist en immunforsvarssykdom.

- Det har ikke nødvendigvis noe med skismøringen å gjøre. Men jeg fikk sykdommen i perioden hvor jeg var fryktelig aktiv i smørebua. Legen min sa at «denne tilstanden får man normalt sett om man er over 60 år og kvinne. Det er uvanlig at menn i din alder får sykdommen.», forteller Wiig Nordby.

Kronisk sykdom: John Wiig Nordby har hatt helseutfordringer. Han mener skismøringen kan ha hatt medvirkende årsak til det. Foto: Romsdals Budstikke
Kronisk sykdom: John Wiig Nordby har hatt helseutfordringer. Han mener skismøringen kan ha hatt medvirkende årsak til det. Foto: Romsdals Budstikke Vis mer

Wiig Nordby gikk på Kortison i ett og et halvt år.

- Jeg har ingen holdepunkter for at skismøringen har skylda alene for at jeg fikk sykdommen. Men at det kan ha hatt en medvirkende og påskyndende effekt, er jeg mer sikker på. Jeg sier det slik: Vi jobber som svin. Når vi får i oss alt dette dritet i kroppen på toppen av det, blir systemet vårt enda mer sårbart og brutt ned. Så smeller det.

Og, sier Wiig Nordby:

- Timingen for når jeg fikk det første utbruddet av sykdommen, etter den intense perioden med smøring, slår meg.

Flere andre historier

En av de andre respondentene i spørreundersøkelsen nevner at han «fikk feber og var helt utslått». En annen snakker om «influensaliknende symptomer». En tredje forteller om «kortpustethet». En fjerde om at han «har følt seg tung i hodet». Flere nevner kvalme og svimmelhet.

Flere oppgir dessuten å ha forhøyet kolesterol. Ifølge forskerne er høyt kolesterol bortimot det eneste som er hundre prosent vitenskapelig bevist som «fluoreffekt».

Historiene fra smørebua har ellers mange likhetstrekk. Flere forteller at de i smøreteltene har vært omgitt av så mye fluordamp at de ikke har «kunnet se hverandre».

LEGEN: Bård Freberg, mangeårig landslagslege for skiskytterne, har tatt blodprøvene til Dagbladets undersøkelse av amatør-skismørere. Video: Bjørn Langsem og Christian Roth Christensen Vis mer

- Det verste er at proffene har hatt god beskyttelse, mens vi ikke har hatt de mulighetene, sier en av de testede amatørsmørerne.

-Betydelig over

Seniorforsker Line Småstuen Haug i Folkehelseinstituttet kommenterer Dagbladets funn slik:

- Det er klart at en gjennomsnittlig PFOA-konsentrasjon på 11 ng/ml er betydelig over gjennomsnittsverdiene i den ordinære befolkningen i Norge. Det er ikke ekstraordinært, men markant høyere enn normalt, sier hun.

- Hvor mye PFOA kan man ha i blodet før det anses som potensielt skadelig?

- Den europeiske myndigheten for mattrygghet (EFSA) fastsatte i 2018 en ny midlertidig tålegrense for PFOA. Tålegrensen er det inntaket man kan ha av PFOA hver uke gjennom hele livet uten å risikere helseskader. I EFSA sin risikovurdering er det oppgitt et nivå av PFOA i blodet som samsvarer med tålegrensen, og dette blodnivået er på 9 ng/ml. Det vil si et blodnivå av PFOA som er høyere enn 9 ng/ml vil kunne gi en øket risiko for helseskader.

Småstuen Haug påpeker at EFSA reduserte tålegrensen kraftig i 2018 fordi det var kommet en rekke nye studier, som viser risiko for helseskader ved betydelig lavere eksponering enn det som tidligere har vært antatt.

ANALYSERER: Seniorforsker Line Småstuen Haug på Folkehelseinstituttet analyserer blodprøvene Dagbladet har skaffet fra amatør-skismørere. Video: John T. Pedersen og Christian Roth Christensen Vis mer

- Det er ikke heldig at man blir utsatt for miljøgifter i en konsentrasjon som øker risiko for helseskade. På samme måte som at vi får i oss miljøgifter fra mat vi spiser, er heller ikke smøring av ski noe man har tenkt at kan utgjøre en helsefare.

- Hvilke helseskader er vanligst og dukker opp først når PFOA-nivået passerer 9 ng/ml?

- I EFSA sin risikovurdering fra 2018 ble det konkludert med at en liten økning i kolesterol var den helseeffekten som kunne opptre ved lavest blodkonsentrasjon.

I GODE HENDER: Seniorforsker Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstituttet har hatt ansvar for analysene for Dagbladet. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
I GODE HENDER: Seniorforsker Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstituttet har hatt ansvar for analysene for Dagbladet. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Her er flere interessante funn fra undersøkelsen:

  • For de fleste andre fluorkarboner enn PFOA, som det er testet for, er det systematisk høyere verdier for smørerne enn for kontrollgruppa.
  • PFOS: Smørerne ligger markert over kontrollgruppa for dette stoffet, men bare én smører kryper over tålegrensen på 25 ng/ml. PFOS har vært forbudt å bruke i Norge siden 2007, men fantes trolig i skismøring tidligere.
  • PFNA og PFDA er ellers to av de mest aktuelle stoffene som forskerne følger med på som mulig helseskadelige, men som er foreløpig lite beskrevne i faglitteraturen. Smørerne har markant høyere blodverdier for PFNA og PFDA enn kontrollgruppa.

Fluorkarbonene PFNA og PFDA står på myndighetenes prioritetsliste, det vil si at det arbeides for et forbud. Begge disse stoffene er identifisert under det europeiske kjemikalieregelverket til å være «substances of very high concern».

KLAR BESKJED: – Jeg vil anbefale smørerne om å snarest vurdere å slutte med skismøring, sier legspesialist Bård I. Freberg om de som ligger høyest på PFOA-verdier i blodet i undersøkelsen. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet
KLAR BESKJED: – Jeg vil anbefale smørerne om å snarest vurdere å slutte med skismøring, sier legspesialist Bård I. Freberg om de som ligger høyest på PFOA-verdier i blodet i undersøkelsen. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet Vis mer

Ikke noe å gjøre med

Dansken Philippe Grandjean er professor i miljøhelse ved Harvard. Han anses som en av verdens fremste eksperter på skadevirkningene ved PFAS-kjemikalier, og har på forespørsel fra Dagbladet analysert resultatene av blodtestene av norske amatør-skismørere.

- Blant de eksponerte er det særlig fire som har tydelig forhøyede verdier. Disse har spesielt høye verdier av PFNA og PFDA, som vi ellers ikke ser, sier han.

- Har smørerne med forhøyet PFAS-nivå grunn til å uroe seg?

- Forskningen har påvist sykdomsrisiko ved forhøyede PFAS-verdier. Men risikoen ved beskjedent forhøyede verdier er liten.

- Hvilke helseskader er mest sannsynlige for disse nivåene?

- Det er det vanskelig å si. Men skadene kan omfatte fedme og diabetes, nedsatt fertilitet og dårlig respons på vaksiner.

- Hva kan smørerne gjøre for å senke PFAS-verdiene i blodet?

- Dessverre er det ikke mye du kan gjøre om du har forhøyede PFAS-verdier. Stoffene utskilles uhyre sakte fra kroppen, og du kan ikke gjøre noe for å fjerne dem.

Folkehelseinstituttets Småstuen Haug har også – som Grandjean - merket seg at flere av testpersonene hadde betydelig forhøyede verdier også av andre PFAS’er enn de mest kjente, PFOA og PFOS.

FARLIG KJEMI: - Det er kjent at fluorerte stoffer kan påvirke immunsystemet og reproduksjonen. Det er bekymringsfulle effekter, sier professor i toksikologi Ketil Hylland på generelt grunnlag. Foto: Bjørn Langsem
FARLIG KJEMI: - Det er kjent at fluorerte stoffer kan påvirke immunsystemet og reproduksjonen. Det er bekymringsfulle effekter, sier professor i toksikologi Ketil Hylland på generelt grunnlag. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

- Vi vet lite om disse stoffene ennå. Når du blir eksponert for mange PFAS’er på en gang – som i dette tilfellet – er det vanskelig å si hvilken helseeffekt som skyldes det ene og det andre.

-Gæren

Flere i Dagbladets testpanel forteller at de har fått seg en kraftig vekker. Mens noen oppsøker lege og vurderer å trappe ned, vil andre være med videre. Ole Jørgen Pettersen er en av dem.

- Du går på en ny sesong på tross av plagene?

- Ja. Det hjelper å være gæren, sier han, før han blir mer alvorlig:

- Jeg tenker at den tida jeg har hatt i smørebua i 30 år, har vært viktig for meg. Det er et fantastisk godt miljø, det er kjempemoro, og ikke minst så har jeg fått lov til å være med min egen sønn og datter. Det er en vanvittig kvalitetstid og en annen type samvær enn det normale foreldresamværet. Det har vært givende herfra til evigheten, så jeg angrer ikke et sekund.

- BURDE VISST BEDRE: Amatørsmører Ole Jørgen Pettersen sier han burde tenkt på helsa tidligere - men retter også fingeren mot Skiforbundet og Olympiatoppen. Video: Christian Roth Christensen Vis mer
TALLENE: Her er alle målingene Dagbladet gjorde av 21 smørere. 17 av dem oppfylte kriteriet som gjorde dem til en del av undersøkelsen. Kontrollgruppas målinger er også inkludert. Underst i bildet er tallene fra Folkehelsas egne målinger av normalbefolkningen.
TALLENE: Her er alle målingene Dagbladet gjorde av 21 smørere. 17 av dem oppfylte kriteriet som gjorde dem til en del av undersøkelsen. Kontrollgruppas målinger er også inkludert. Underst i bildet er tallene fra Folkehelsas egne målinger av normalbefolkningen. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media