Dagbladet avslører:

Blodprøver tyder på spiseforstyrrelser

Flere langrennsjenter har hormonverdier i blodet som man ser ved spiseforstyrrelser eller overtrening. Det fastslår Hormonlaboratoriet på Aker sykehus, som har analysert blodprøver på oppdrag for Dagbladet. Norske og internasjonale leger reagerer.

HORMONFORSKNING: Seksjonsoverlege Per Medbøe Thorsby ved Oslo universitetssykehus har oppdaget oppsiktsvekkende funn knyttet til stress og spiseforstyrrelser, etter å ha forsket på hormoner. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Alt i alt har vi funnet åtte av 20 prøver hvor det er forstyrrelser som kan relateres til spiseforstyrrelser eller stress, sier overlege Per Medbøe Thorsby ved Hormonlaboratoriet på Aker sykehus i Oslo.

Han betegner funnet som høyt.

I forlengelsen av spørreundersøkelsen Dagbladet gjennomførte blant Norges beste juniorløpere i langrenn mellom 2016 og 2019, spurte vi deltakerne om de ville avlegge en blodprøve for å måle hormonbalansen i kroppen, anonymisert.

I samråd med nasjonale og internasjonale eksperter, har Dagbladet inngått en avtale med Hormonlaboratoriet om å analysere blodprøvene for kjønnshormoner, veksthormoner, stoffskiftehormoner, fettvevshormoner og for insulinproduksjon. 14 jenter og seks gutter i alderen 18 til 25 år avla blodprøver i Dagbladets undersøkelse.

- Problem

Overlegen mener resultatene er oppsiktsvekkende.

Blant jentene som tok blodprøver, hadde fire av de 14 det Thorsby kaller for «klassiske utslag» av spiseforstyrrelser eller overtrening. Ingen av guttene hadde spesielle utslag i disse hormonanalysene.

- Dette syns jeg er et høyt tall, konkluderer han - og fortsetter:

- Det vi har oppdaget hos disse fire var en nedregulering av eggstokker. Dette er helt typisk for det vi ser ved stress, spiseforstyrrelser, slanking eller overtrening, forteller Thorsby.

Hypofysen hemmer her produksjonen av kjønnshormoner, og da viser det seg i blodprøvene. Hypofysen er hjernens hormonsenter - som styrer kroppens vekst og utvikling.

2007
Hos legen. Blodprøve. Hånd med hvit hanske. 
Foto: Berit Roald / NTB
2007 Hos legen. Blodprøve. Hånd med hvit hanske. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

«Disse blodprøvene bekrefter det dere har funnet i undersøkelsene deres ellers.»

- De viser at spiseforstyrrelser fortsatt er et problem i langrennssporten. Nå vet ikke jeg hvilket nivå disse utøverne er på, men jeg gjetter på at dette foregår langt ned både i nivå og i aldersklasser. Signaleffekten i idretten er veldig kraftig, sier Thorsby.

Han tar forbehold om at utenforstående forhold, som for eksempel p-pillebruk, kan påvirke resultatene.

Annet urovekkende funn

Likevel er det flere funn som underbygger konklusjonen i blodprøveanalysen:

- Vi målte også fettvevshormonet leptin, og også der er det fire stykker som har ganske lave verdier. Jeg forutsetter at disse utøverne er veldig slanke. Vi vet ingenting om vekten til disse, men de lave leptin-verdiene sier noe om at vekta er presset ganske langt ned, sier Thorsby.

Overlegen mener leptin-funnet utfyller bildet - når man ser dette på toppen av den lave produksjonen av kjønnshormoner.

ANALYSERTE PRØVENE: Overlege Per M. Throsby ved Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus. Foto: Bjørn Langsem
ANALYSERTE PRØVENE: Overlege Per M. Throsby ved Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Totalt er det åtte av 20 blodprøver hvor det er hormonforstyrrelser som kan knyttes til spiseforstyrrelser eller energiunderskudd, oppsummerer eksperten ved Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus, som også er en del av Oslo universitetssykehus.

- Grunnen til at vi har målt akkurat de nevnte hormonene, er at vi vet fra studier at kraftig fysisk anstrengelse og sult fører til at sentralnervesystemet eller hypofysen skrur seg av. Da vil man få en nedregulering av blant annet eggstokker og stoffskifte, forklarer Thorsby.

- Bør forskes på

Thorsby forteller at det er svært avansert teknologi som er brukt i analysen av hormonprøvene.

Han mener hormonanalysene Dagbladet presenterer i dag, bør sette i gang mer forskning innen idretten selv på problemet med spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd.

Det blir understreket at 20 prøver er et lite utvalg, men prosjektet bør danne et godt utgangspunkt for videre forskning, påpeker overlegen.

- Som en pilot viser dette at problemet fortsatt er der i langrenn og i idretten, og dette skriker etter mer forskning. Jeg håper idretten tar seg tid og råd til å gjennomføre det, sier Thorsby.

Britisk lege reagerer

Dagbladet har forelagt resultatene av undersøkelsen for Dr. Nicky Keay, en av Storbritannias største kapasiteter på hormonfeltet innen sport. Hun har 30 års bakgrunn med idrett og hormonsykdommer og er æresdoktor ved University College London og Durham University.

Hun er enig med overlege Thorsby:

- Ja, dette er et høyt antall kvinnelige idrettsutøvere med indikasjoner på at hormonaksene fra hypotalamus-hypofysen er nedregulert, mener hun.

Hypotalamus er delen av hjernen som styrer kroppens energibalanse og kroppsvekt.

Keay utdyper:

- Spesielt for unge kvinner, hvor du håper og forventer å ha gode nivåer av disse hormonene som er så viktige for helse og ytelse, er dette høyt, mener hun.

- Regulerer appetitten

Også Keay synes funnet med at fire stykker også er ganske lave på leptin, sier en del. Flere studier har konkludert med at lave leptin-konsentrasjoner kan oppstå som en konsekvens av negativ energibalanse og spiseforstyrrelser. Når kroppsfettlagrene går ned, faller også leptinnivået.

SAMSVAR: Blodprøvene Hormonlabben har analysert, samsvarer med det langrennsløperne selv har rapportert gjennom spørreundersøkelsen de har vært med på. Foto: Bjørn Langsem
SAMSVAR: Blodprøvene Hormonlabben har analysert, samsvarer med det langrennsløperne selv har rapportert gjennom spørreundersøkelsen de har vært med på. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

- Leptin produseres fra fettvev og har en rolle i å regulere det kvinnelige hormonsystemet. Kvinnelige utøvere som har lav energitilgjengelighet, med lave nivåer av fett, vil ha reduserte nivåer av leptin som bidrar til nedregulering av den kvinnelige hormonaksen, forteller Keay.

Hun forklarer:

- Leptin spiller potensielt også en rolle i appetittreguleringen. I en situasjon med lav energitilgjengelighet, i tillegg til at leptinet avtar, øker sulthormonet ghrelin. Hos de med restriktive spiseforstyrrelser økes ghrelin, men siden dette signalet til å spise ignoreres, er det vanskelig å korrigere matingssignalene, forklarer Keay.

Kan ha alvorlige konsekvenser

Den britiske legen forklarer hva hormonnivåer blant idrettsutøvere kan si oss.

- Målingen av hormoner fra blodprøver indikerer om en idrettsutøver har en god balanse mellom treningsbelastning, ernæring og restitusjon. Resultatene fra hormonprøvene kan også identifisere områder som må behandles medisinsk eller gjennom en endring i atferd, sier hun.

Keay snakker også om de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av de hormonelle forstyrrelsene blant utøverne.

- På kort sikt forårsaker lav energitilgjengelighet ulike menstruasjonsforstyrrelser. Langvarige lave østrogennivåer har også en negativ innvirkning på beinhelsen med økt risiko for tretthetsbrudd, beinskjørhet og andre beinbelastningsskader, forteller hun.

Men Keay understreker også at tilstanden kan få andre dramatiske følger.

- En såkalt hypoøstrogen tilstand, med lavere nivåer enn normalt av østrogen over tid, har også negative konsekvenser for hjerte og kar og systemet som styrer nerver og muskler. Og det kan lede til depresjon, sier hun.

Skiforbundet tar grep

Landslagslege Øystein Andersen er forelagt resultatene av Dagbladets hormonundersøkelse, men ønsker ikke å kommentere resultatene fra hormonanalysen.

- Det er umulig for meg å kommentere hormonverdier jeg ikke har sett, skriver Andersen i en e-post til Dagbladet.

Av personvernhensyn har heller ikke Dagbladet sett de detaljerte analyseresultatene fra Hormonlaboratoriet, men har fått oversendt et samlet resultat av prøvene.

Dagbladets avsløringer i høst, og debatten som har fulgt, har vist at spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd i langrenn har vært et problem for sporten siden slutten av 1970-tallet.

Langrennssjef Espen Bjervig har sagt til Dagbladet at tallene vi tidligere har presentert - som at 30 prosent av unge kvinnelige langrennsutøvere ble knyttet til forstyrret spiseatferd ut fra en psykologisk spørreundersøkelse - har vært for høye.

Fra Skiforbundets utviklingssjef Brit Baldishol blir det også sagt at de forebyggende tiltakene nå skal bli bedre. Ledelsen har derfor begynt arbeidet med å forbedre opplæringen de tilbyr Ski-Norge.

Slik gjorde vi det

Deltakerne i blodundersøkelsen har vært helt anonyme. Noe av formålet med undersøkelsen var å se om det var samsvar mellom svarene i de psykologiske undersøkelsene og det kliniske, fysiske bildet.

Analysene av disse hormonene kunne gi oss en indikasjon på om egenrapporteringen til langrennsløperne var reell.

Mer enn 100 skiløpere mellom 18 og 25 år takket ja til å få tilsendt en innkalling til blodprøver. Dagbladet sendte dermed ut en rekvisisjon til de frivillige, som de selv fylte ut og leverte på sitt lokale sykehus når de møtte opp for å avlegge blodprøven.

På denne måten er det bare Hormonlabben på Aker sykehus som vet hvem som faktisk har avlevert blodprøver. Deltakerne har fått egne blodprøvesvar tilsendt via sykehuset.

20 av de 100 frivillige skiløperne avla blodprøve. Samtlige er analysert av overlege Per Thorsby og hans stab på Hormonlabben. Hormonlabben på Aker er Norges største laboratorium for hormoner, og gjennomfører rundt 400 000 analyser hvert eneste år.

En fyldigere gjennomgang av hvordan Dagbladet og Aker sykehus organiserte og utførte blodundersøkelsen, og hvilke hormoner som ble målt, kan du lese her:

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer