Dagbladet avslører:

BMI-funn vekker oppsikt

I snitt står kroppsmasseindeksen (BMI) til skigymnas-jentene som har deltatt i Dagbladets undersøkelse, tilsynelatende helt stille i løpet av videregående skole. Normalt skal BMI øke fra 16 til 19 år.

- IØYNEFALLENDE: Førsteamanuensis Therese Fostervold Mathisen mener Dagbladets BMI-funn kan tyde på at kroppspresset er stort hos jentene. Foto: Kristin Svorte
- IØYNEFALLENDE: Førsteamanuensis Therese Fostervold Mathisen mener Dagbladets BMI-funn kan tyde på at kroppspresset er stort hos jentene. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Bemerkelsesverdig, sier professor om BMI-tallene.

Dagbladets store undersøkelse blant ski-elever i norske videregående skoler har allerede avdekket en økende og stor andel av elever med forstyrret spiseatferd.

Et annet funn fra den samme undersøkelsen vekker oppsikt blant eksperter og forskere: Den gjennomsnittlige kroppsmasseindeksen (BMI) blant jentene på skilinjene rundt omkring i landet er den samme på alle årskull.

Dagbladet har ikke fulgt den enkelte over tre år, men tallene viser at alle årskull kommer ut med omtrent identisk BMI i snitt. Dette kan tyde på at BMI ikke øker i løpet av de tre årene på skilinje, noe som normalt skulle skjedd med økende alder.

- Man forventer en stigning mellom 16 og 19 år. Hvis ikke, kan menstruasjonen bortfalle, sier langrennslandslagets lege, Øystein Andersen, til Dagbladet når han får se tallene.

- Ville du som lege vært bekymret om en gruppe jenter du har ansvaret for ikke øker i BMI mellom 16 og 19?

- Ja, da må vi se på hva som skjer.

Hverken NTG eller Wang, som begge har flere skoler med i undersøkelsen, ønsker å kommentere at BMI-tallet ligger flatt.

- Årsaken til dette ønsker jeg ikke å spekulere i, og spørsmålet bør rettes til fagfolk, skriver toppidrettssjef i Wang, Håvard Johansen, i en epost til Dagbladet.

Sportsdirektør Thorleif Gunhildrud i NTG sier han ikke ønsker å kommentere BMI-tallet «fordi vi ikke kjenner resultatet for våre skoler.»

- Generelt kan vi svare at hele Dagbladets undersøkelse gir et bilde som tilsier at idretten, inkludert alle idrettsskoler, må arbeide enda hardere med området ernæring, kosthold og spiseutfordringer fremover, sier han

Dagbladet har ringt og sendt en epost til alle de øvrige skolene som deltok i undersøkelsen, med spørsmål om de vil kommentere BMI-funnet.

- Det er en grei påminnelse å få, og fint at det kommer fram. Det er en påminnelse om at vi alle har en jobb å gjøre. Vi har hatt fokus på dette hele tiden med samarbeid med ernæringseksperter, som tar opp hvor viktig det er med god og riktig ernæring når man trener så mye. Vi bruker skolehelsetjenester for å forebygge, sier Anita Elisabet Flo på vegne av Stryn landslinje for skiskyting.

Normalkurve

Helsedirektoratet bruker vekstkurvene fra den såkalte Vekststudien i Bergen fra 2011, når de skal anslå hva som er normal vektutvikling for norske barn og unge mellom 0 og 19 år.

Ifølge denne vekstkurven bør BMI øke med rundt 1,5 poeng fra fylte 16 til 19 år.

FLAT KURVE: Gjennomsnittlig BMI for skijentene i Dagbladets undersøkelse, 21,5 for alle årskull, er her lagt inn som en rød strek. Grafikken er ellers et utdrag av grafikken til Vekststudien i Bergen - normalkurver for gjennomsnittlig BMI-utvikling jenter.
FLAT KURVE: Gjennomsnittlig BMI for skijentene i Dagbladets undersøkelse, 21,5 for alle årskull, er her lagt inn som en rød strek. Grafikken er ellers et utdrag av grafikken til Vekststudien i Bergen - normalkurver for gjennomsnittlig BMI-utvikling jenter. Vis mer

Blant de 141 jentene som har oppgitt vekt og høyde i Dagbladets undersøkelse, er kurven tilnærmet flat. BMI-snittet ligger på 21,5 for alle årskull.

Blant gutta i den samme undersøkelsen, er utviklingen i BMI normal når man sammenligner utviklingen over årskull.

- Det er bemerkelsesverdig at det ikke er noen variasjon i aldersgruppene av jenter. Man forventer at det er en forskjell fra de er 16 til de er 18 år. Slik langrenn er nå, skal du tross alt ha en viss andel med muskelmasse, og muskler veier, sier professor i fysisk aktivitet og helse ved Norges Idrettshøyskole, Jorunn Sundgot-Borgen, til Dagbladet.

INGEN VARIASJON: Professor Jorunn Sundgot-Borgen reagerer på BMI-tallene. Hun understreker at også langrennsjenter skal øke i vekt fra 16 til 18 år. Foto: Morten Holm / NTB
INGEN VARIASJON: Professor Jorunn Sundgot-Borgen reagerer på BMI-tallene. Hun understreker at også langrennsjenter skal øke i vekt fra 16 til 18 år. Foto: Morten Holm / NTB Vis mer

Også førsteamanuensis ved avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold, Therese Fostervold Mathisen, reagerer på at gjennomsnittlig BMI ikke øker fra 16-årskullet til 19-årskullet.

- Det er iøynefallende at jentene er «stand by» på BMI i såpass ung alder. Vi vet at mange av disse får forsinket pubertet. Man skulle helst ha sett en utvikling i BMI også hos jentene i den alderen der, sier Mathisen.

Hun lanserer sin teori:

- Man kan tenke seg følgende: Er kroppspresset tyngre hos jentene, slik at de holder igjen, og derfor ikke øker BMI slik man forventer i ungdomsalderen?

Roar Hjelmeset, langrennstrener ved Hovden skigymnas, mener Dagbladets undersøkelse og BMI-funnene er upålitelige.

- Dere burde hatt et tre til fireårig forskningsprosjekt der dere følger hvert individ og ser hvordan utvikling vil være på den enkelte, skriver han i en e-post til Dagbladet.

Lav BMI og uhelse

Sundgot-Borgen reagerer også på antallet jenter som har BMI under 20. I alt 17 (12 prosent) av jentene i undersøkelsen har det.

Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold og professor ved UiO, kommenterer Dagbladets tall slik:

- Det er forsket mye på sammenheng mellom BMI og uhelse, og både for lav og for høy BMI er skadelig. De fleste studier finner at nullpunktet er rundt 20 i BMI.

Han forklarer at dette kan være noe annerledes for idrettsutøvere. Fordi de har mye muskler, kan vekta være tilsynelatende høy nok selv om fettprosenten er for lav.

- BMI skal i hvert fall ikke ligge under 18,5, sier Hjelmesæth.

To av respondentene i undersøkelsen har BMI under 18,5.

Professor Jorunn Sundgot-Borgen sier hun aldri bruker BMI på idrettsutøvere – de kan få falsk høy BMI fordi de har mye muskelmasse. Men de kan ikke få «falsk lav» BMI. Hva som er helseskadelig undervekt for idrettsutøvere kan i noen tilfeller ligge høyere enn 18,5, forteller Sundgot-Borgen.

- 18,5 er en absolutt nedre grense for uhelse.

Må ikke rømme

Landslagslege Øystein Andersen mener det er mulig å få bedre kontroll med enkle midler. Stikkordet er menstruasjon.

MÅ SNAKKE OM DET: Landslagslege i langrenn, Øystein Andersen, oppfordrer alle til å snakke mer om menstruasjonen med kvinnelige utøvere. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MÅ SNAKKE OM DET: Landslagslege i langrenn, Øystein Andersen, oppfordrer alle til å snakke mer om menstruasjonen med kvinnelige utøvere. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Man forventer en stigning i BMI mellom 16 og 19 år, for hvis ikke kan menstruasjonen bortfalle. Heldigvis er det nå ganske greit å snakke om menstruasjon, også for menn, for du trenger ikke all verdens blodprøver og hormonmålinger for å se at alt er i orden. Det holder at du ser at du blør hver måned. Og det må vi snakke om. At det er sånn vi skal ha det. sier Andersen.

Han understreker:

- Hvis BMI-en blir for lav, så slutter vi å blø hver måned. Da må det ringe en bjelle!

Andersen mener «idretten må vi få opp øynene og kunne snakke om det.»

- Kanskje vi må få bort en terskel for menn. Sånn at når det er røde streker i treningsdagboka, så betyr det ikke at det er noe i veien. Det betyr at alt er i orden. Vi må håndtere det, ikke rømme fra problemet.

Øystein Andersen mener at «vi trenger veldig få kjemiske analyser for å se og vite at ting er i orden».

Knut Steinar Skiple, sportssjef på Voss gymnas, kjenner seg ikke helt igjen i BMI-tallene fra Dagbladets undersøkelse.

- Det er overraskende og høres rart ut, ut ifra våre erfaringer. Det stemmer ikke helt med det vi opplever, sier Skiple til Dagbladet

- Jentene går fra å være jenter til å bli damer i den alderen. Da kan noen gå opp i vekt og føle at de stagnerer i de årene og miste motivasjonen. Da kan sikkert noen tenke at de må gjøre noe med vekta, men vi lærerne prøver å få fram at de heller må være tålmodige. Det er noe vi er veldig bevisste på, og det er viktig å prioritere for eksempel teknikktrening i slike perioder.

Han legger til:

- Selv om jeg er litt overrasket over funnene og ikke helt kjenner meg igjen ut ifra egne erfaringer og opplevelser, synes jeg det er positivt at dette blir løftet fram og at det kan bli satt større fokus på og at vi får mer åpenhet om det.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer