Bommet både taktisk og teknisk

Nadderud (Dagbladet):DET ER INGEN som er mer opptatt av dommere enn Stabæk-supporterne. I garderobeområdet under Nadderud, der et par av de mest entusiastiske alltid befinner seg etter kamp, ble ikke Rune Pedersen nevnt annet enn på oppfordring. Til tross for at han bare vinket bort det straffesparket Stabæk skulle hatt etter 40 minutter. Normalt ville tåkeluren til Ingebrigt Steen Jensen nådd langt ut i havnebassenget under slike omstendigheter.

MEN ANTAKELIG VAR erkjennelsen av Stabæks egen udyktighet såpass sterk og klar at et oversett straffespark kom langt ned på lista over alt det triste. I så fall en fornuftig prioritering. En korrekt liste over bedrøvelighetene ser omtrent slik ut:

  • 1) Stabæks udugelighet foran mål.
  • 2) Stabæks taktiske bommert i andre omgang.
  • 3) Straffesparket de aldri fikk.

Med andre ord: Stabæk må skylde på seg selv både en og to ganger før de går på Rune Pedersen.

MER KONKRET: To av Stabæks største sjanser før pause kom ved henholdsvis Tommy Stenersen og Marel Baldvinsson. To utpreget venstrebeinte spillere i scoringsposisjoner som krevde avslutninger med høyre.

Begge mislyktes grovt. Erik Holtan reddet enkelt skuddet til Baldvinsson, mens Stenersen forsøkte seg på en meningsløs pasning til Gudmundsson i stedet for å prikke inn ballen i hjørnet med høyre.

Da handler det ikke om uflaks. Bare om udyktighet. Og spesielt for en rein spiss som Baldvinsson.

OG UDYKTIGHETEN ble forsterket av Peter Sand, Martin Andresen og Stabæks toppscorer Tryggvi Gudmundsson. Alle hadde feite sjanser til å utlikne konsekvensen av omtrent det eneste offensive Odd Grenland bød på før pause: Målet.

Så langt i semifinalen var Stabæk klart best - hvis vi bruker velkjente måleverdier som sjansefordeling og overtak i banespill. Men ikke i effektivitet.

PUNKT TO, den taktiske bommerten: I pausen tok Stabæk ut defensivt stabile Tommy Stenersen fra midtbaneleddet, og satte inn spissen Thomas Finstad. 25 minutter seinere byttet de ut midtbaneankeret Peter Sand med ytterligere en spiss, Thomas Michelsen. De siste 20 minuttene spilte Stabæk med fire reine spisser på banen.

Det hjalp ingen ting framover, tvert imot: Stabæk skapte langt mer før pause. Men det straffet seg bakover.

ET LAG MÅ IKKE nødvendigvis bytte inn en målscorer hvis det ligger under og trenger et mål. Ofte er det viktigere å bytte inn en ballvinner. Man scorer ikke mål uten å vinne ballen.

I går hadde Stabæk knapt en eneste mann igjen til å vinne ballen da Odd Grenland utførte et av årets mest praktfulle kontringsangrep og gikk opp til 2-0. Derimot hadde Stabæk en haug med spisser som sto og så på at det skjedde.

Stabæk har lykkes med dette grepet tidligere, slik sett kan det enkelt forsvares. Men en billig trøst.

ODD GRENLAND startet kampen i en svært forsiktig 4-5-1-formasjon - og virket ikke spesielt tilpass med forsøket. Riktig nok stemte alt i forkant av 1-0-målet, men det var stort sett også det eneste av offensiv betydning før pause - med unntak av Martin Wiigs innlegg som smalt i tverrliggeren. Bakover ga de Stabæk betenkelig mange muligheter, tross det defensive utgangspunktet.

Men klart løft ut over i kampen - anført av noen av landets mest lovende unggutter: Martin Wiig (19), Espen Hoff (20) og Jan Gunnar Solli (21). De var sterkt innblandet i begge de flotte scoringene. Og da den andre kom, sto plutselig Odd Grenland fram som en verdig cupfinalist.