Bondejenta som elsker bylivet

- Håndball er jo egentlig latterlig i et større perspektiv, sier Else-Marthe Sørlie (21). Landslagets yngstejente elsker å sitte på kafé i hovedstaden og fundere. Men i barneåra melket hun kyr og ftret griser på gården hjemme i Snertingdal.

Else-Marthe Sørlie kom løpende rett fra fem timers eksamen i markedsøkonomi til VM-intervjuet med Dagbladet. Hun skulle videre på trening, så stressa ut, men roet seg raskt i godstol og dempet belysning.

- Jeg liker veldig godt å sitte på kafé og lese aviser, sier hun.

Råsterk, rask, effektiv og voldsomt treningsvillig (ti økter i uka). Det er slik Else-Marthe ofte presenteres. Landslagets og Nordstrands linjespiller skal de to neste ukene følge opp den dundrende suksessen fra EM-sluttspillet før jul i fjor. I Nederland ble hun mesterskapets mest effektive spiller, og toppscorer i finale-seieren over Danmark. Det forventes at ungjenta skal følge opp nå.

- Jeg føler meg ikke presset. De største forventningene stiller jeg til meg sjøl, sier hun.

Avslappet

Riktig svar fra flink pike. Vel og bra. Men skal vi tro henne? Svaret er ja, fordi Sørlie ikke er så nøye på det sjøl heller. Verden går ikke under om VM på hjemmebane blir en personlig nedtur. mye tillater hun ikke å gi av seg sjøl til håndballen.

- Håndballen er ikke det viktigste i livet mitt, sier hun.

- Hva er viktigere?

- Det viktigste er å ha det bra. Trives og synes livet er verdt å leve. Å løpe rundt etter en ball og score mål - i de store linjene er det mye annet som er viktigere her i verden.

Samboer Preben, vennekretsen, familien og økonomistudiene står øverst på lista.

Går på byen

Livet endret seg for Else-Marthe da hun flyttet til Oslo før fjorårssesongen. Fokus er ikke lenger bare håndball. De mange tilbudene i storbyen har gjort henne mer tilbakelent.

- Jeg tenkte mer på håndball før. Det var færre ting utenom. Det er flere ting å finne på her.

- Går du på byen?

- Som folk flest liker også jeg å ta meg en fest innimellom. Men det begrenser seg, sier hun.

I høst har hun hatt en frihelg. Da dro hun hjem til Snertingdal et par mil nord-vest for Gjøvik.

- Kunne vært like greit å være her i Oslo og slappe av. Men det var et folkekrav at jeg skulle komme hjem.

Ambisiøs

Båndene til hjembygda er fortsatt sterke. Det var der hun begynte med håndball i femårsalderen.

Allerede da som linjespiller. Familien drev gården til Else-Marthe var 12 år. Som 16-åring flyttet hun på hybel på Toten for å spille toppseriehåndball. Etter nedrykk gikk turen til Oslo og Nordstrand. Else-Marthe fikk idolet Heidi Sundal som spesialtrener.

- Hun lærte meg noen knep, sier Else-Marthe.

Stor frihet

Else-Marthe spilte seg raskt inn på A-landslaget etter debuten i februar 1998. Det tok litt tid før hun fant seg til rette.

- Jeg har større sjøltillit foran dette mesterskapet enn EM, sier hun.

Utsagnet sier mye om den friheten ungjentene får innenfor dagens landslagsmiljø. Slik var det ikke tidligere på 90-tallet, mener Else-Marthe:

- Det var litt sånn jantelov. Man fikk ikke lov til å synes man var god sjøl. Før var man lærepike i 100 kamper. Nå kan Birgitte Sættem (21) komme inn og gjøre det bra med en gang.

- Det tror jeg ikke hadde gått før VM i 1993, sier hun.

Voksen for alderen

Her ligger også nøkkelen til det Else-Marthe mener er Norges store fortrinn foran VM: Den gjensidige respekten mellom de unge og gamle i laget.

Else-Marthe var seks år gammel da Trine Haltvik (34) debuterte på landslaget i 1984.

- Men hun og jeg kommer kjempegodt overens. Kanskje fordi jeg er litt voksen for alderen, mens hun gjør seg litt barnslig for alderen.

- Men det er lite sannsynlig at jeg spiller på landslaget som 34-åring.

«Jeg har større sjøltillit foran dette mester-skapet»

PÅ KAFÈ: Else-Marthe Sørlie stortrives på kafè.