- Bør satse på super-liga

TRONDHEIM (Dagbladet): Rosenborg og andre norske toppklubber vil tjene på å bli med i en flernasjonal mini-superliga, i stedet for å spille i den norske eliteserien.

Det mener Harry Arne Solberg som er forsker ved Trondheim Økonomiske Høgskole (HIST) og Senter for medieøkonomi ved BI.

Solberg har studert pengestrømmene og analysert de økonomiske virkningene UEFAs Champions League har hatt for fotballklubbene og sammenliknet dette med inntektene fra de nasjonale ligaene.

Forleden presenterte han de foreløpige forskningsresultatene på en konferanse i sportsøkonomi i Athen i Hellas.

Arbeidet er ment som et bidrag i diskusjonen om hvordan den europeiske toppfotballen bør organiseres i framtida:

Er det best med den nåværende modellen, med innenlandske ligaer som klubbenes hovedliga - og med internasjonale turneringer som Champions League som et supplement?

Eller er det best at toppklubbene går med i en superliga og slutter i den nasjonale ligaen?

Fire-fem klubber

- Kanskje har en fire-fem norske klubber potensial til å være med i en flernasjonal liga, sier Harry Arne Solberg til Dagbladet.

- Ser man på tallene, er det interessant å foreslå at UEFA åpner for en multinasjonal liga for klubber fra mindre land, eksempelvis de nordiske landene. Den foreslåtte Atlanterhavsligaen, som er ment å omfatte lag fra Portugal i sør til Norge og Sverige i nord, dekker antakelig et for stort geografisk område.

I lang tid har det foregått en diskusjon om framtida for europeisk klubbfotball.

Italia og Berlusconi utfordret UEFA og prøvde å få de største klubbene med på å lage en europeisk superliga - en hermetisk liga, slik vi kjenner fra USA og den norske basketligaen.

Dette presset UEFA til å øke utbetalingene til klubbene voldsomt - noe som har gjort det nødvendig å øke antallet kamper.

Etter å ha studert tv- og billettinntekter, mener Harry Arne Solberg at de fem store - England, Tyskland, Italia, Spania og Frankrike - neppe vil bryte ut. Inntektene fra en slik superliga vil neppe erstatte inntektstapet ved at de slutter i de nasjonale ligaene.

Annen situasjon

For de små nasjonene er situasjonen en annen.

I fjor fikk de norske klubbene cirka 16 millioner på deling i tv-rettigheter for den norske tippeligaen. Til sammenlikning fikk Rosenborg 46 millioner alene i tv-rettigheter for Champions League - i tillegg kom 24 millioner i billettinntekter.

De små fotballnasjonene er under stadig sterkere press fra de store. Det siste forslaget er at det skal bli enda vanskeligere for klubber fra mindre markeder å kvalifisere seg til mesterligaen.

- UEFA kjemper med nebb og klør for å beholde den nåværende modellen. En multinasjonal liga for klubber fra mindre land vil ha et stort potensial og åpne for større inntekter for flere norske klubber enn Rosenborg, i hvert fall på lang sikt. For de kommersielle aktørene som skal på banen - tv-kanaler og sponsorer - burde det det store skandinaviske eller nordiske markedet være interessant.

- Bruttonasjonalprodukt i de fire største nordiske landene til sammen utgjør 80 prosent av BNP i Spania. Klubbene i den spanske ligaen tjener drøyt 2,3 milliarder kroner per år fra salget av TV-rettigheter, sier forskeren som ikke tror det er særlig lurt å sate på en hermetisk liga.

- I Europa tror jeg alle bør få har muligheten til å kvalifisere seg, mener Harry Arne Solberg.

BORTE BEST: For Ørjan Berg, Bent Skammelsrud og Rosenborg ville det vært mye mer lønnsomt å spille i en flernasjonal liga enn hjemme i Tippeligaen, ifølge forsker Harry Arne Solberg.