Børs i katedralen

Tippeliga og europacup kunne vært to brukbare stikkord for Vålerenga i tida som kommer, men Nils Arne Eggen leverte to bedre: - Skipsredere og manufakturhandlere.

For samtidig som Vålerenga opplever sin største sportslige suksess på en liten mannsalder, blir rollen som et investeringsprosjekt en virkelig prøvestein.

I en klubb hvor surr og tilgivelse har gått hånd i hånd gjennom 84 år, byr børsmillionene på en ny type utfordring.

For et snaut år siden feiret denne familien en av sine mest trofaste da skraphandler Leif Antonsen fylte 70:

«Vi jubler for Makker'n og Enga.
Vi hadde alt, du hadde penga.»

Selv Asbjørnsen & Moe skulle fått problemer med å dytte Øystein Stray Spetalen inn i det refrenget.

Vålerenga har knapt bommet på en pasning siden investorene gjorde sitt inntog, men vi vil få høre pengene den dagen noen virkelig misser.

- Det er ingen tvil om hvilken side som vil vinne i en konflikt, sier Vidar Davidsen, treneren som får fyken etter opprykk og kongepokal:

- Det er den som har spyttet inn penger.

Millioner

Og det er ikke spørsmål om konfliktene kommer i Vålerenga, men når klubben sliter med den neste.

Da kommer også svaret på hva som er investorenes virkelige motiver.

  • Tror du John Fredriksen dytter inn millioner fordi han er oppvokst i Oslo 6?
  • Eller at Ola Mæle går med VIF-caps fordi han synes det er stilig?

Neppe.

Muligheten til å tjene penger på norsk fotballs beste merkenavn låter som en bedre forklaring. Det er legitimt nok, men som Nils Arne Eggen sier:

- De må være der på klubbens premisser, ikke på overskuddets.

Oppgitt

- Forretningsfolk og fotballtrenere tenker på to forskjellige måter, konstaterer Vidar Davidsen, som følger Eggens klare advarsler.

- Jeg har merket at de er der, sier han om investorene - og fortsetter lett oppgitt:

- Det blir tatt en del beslutninger som burde vært tatt et annet sted, men de sier det har vært nødvendig.

Om ikke annet, så er det et varsel om det som vil komme.