Bortkastet skadefryd

DET BLIR ingen nasjonal dugnad for å holde Rosenborg Ballklub i Tippeligaen.Tvert imot.Mange fotballelskere landet rundt syntes de hadde en god time i går kveld da RBK lå under streken, pakket og klar for direkte nedrykk til 1. divisjon.I dag bør de glade tenke seg om igjen. Skadefryd gir sjelden noen langvarig glede, og i tillegg: RBK ute av norsk toppfotball er bare trist.Da blir Norges største publikum, sportens stinneste pengebinge, flere av landets beste spillere og klubbfotballens fineste tradisjon koblet av for et helt år.

FOR ØVRIG blir det bare med tanken.Mens det meste gikk imot nedrykkingskandidaten RBK på søndagskvelden, er det mulig å se hvorfor sesongen ikke ender like trist.Først og fremst fordi tre av de fem siste kampene skal spilles på Lerkendal, men også fordi omslaget kommer allerede på søndag mot Odd.Høstens beste lag er en perfekt motstander for RBK.

FOR EN sjelden gang skyld kommer det norske gjester til Lerkendal som favoritter. Odd Grenland er et lag som ikke legger seg bakpå. Det kler laget dårlig, og for tida spiller de nettopp mest for stilen og hyggen.I tillegg er ikke formen lenger så bra som resultatene.Seieren mot Viking var omtrent like heldig som forrige triumf mot Lyn. Underveis har det vært enkelte strålende, individuelle prestasjoner som forspillet til 1- 0-målet i går, men den felles flyten er borte.Akkurat det kommer til å gi RBK den nødvendige muligheten til å snu tapsrekka allerede på søndag.

DET er best slik.Prestasjonene i UEFA-cupen sist uke fortalte at ingen av arvtakerne kan fylle tomrommet etter RBK. En ting er det triste resultatet av konflikten mellom Vålerenga og Fotballforbundet som i ettertid bare likner et selvmål for Oslo-klubben; noe annet er den manglende stabiliteten hos dem som ligger nærmest RBK og VIF i ressurser.Det er for eksempel trist å se hvor tafatt Viking opptrer på utebane selv etter klubbens gode kjøp gjennom sesongen. Igjen glapp muligheten til å tette avstanden til gullkandidatene, fordi Stavanger-klubben ikke har utviklet et offensivt spill som bærer på bortebane.Med en slik innstilling er det egentlig liten grunn til å vinne seriegullet.

VÅLERENGA SÅ heller ikke ut som noen mester i går. Ikke som noen fornyer av norsk klubbfotball heller.Selvsagt er det meningsløst å bedømme kvalitet ut fra en enkelt kamp, men Oslo-klubben har ikke noe offensivt mønster å falle tilbake på når kampprogram og skadesituasjon tærer på nivået. Det er en svakhet som VIF-ledelsen bør diskutere uansett hvor bra sesongen ender.Selv etter UEFA-cupfiaskoen ligger alt til rette for å løfte klubben opp som et stabilt norsk topplag, men til den stabiliteten hører et effektivt og gjenkjennelig kollektivt angrepsspill.Der er ikke dagens serieleder. I hvert fall ikke uten Steffen Iversen i kampform.

HVILKET POTENSIAL som ligger i en slik utvikling, er LSK det beste eksempelet på.På Ullevaal burde gjestene ha avgjort kampen og spilt seg inn i gullstriden. Det mest spennende er likevel hvordan de største sjansene kom. Da VIF vaklet mot slutten, angrep LSK langs bakken via kantene og skulle ha vunnet på det.LSK-trener Uwe Rösslers utvikling av Kanarifuglenes tradisjonelle enkle, rettlinjede angrepsmønster, har vært svært vellykket. Målt mot spillerbudsjett er han blant de trenerne som absolutt har fått mest ut av pengene.Og det ser til og med bra ut.

KOMBINASJONEN penger og stil i norsk klubbfotball har ellers helst vært forbeholdt Rosenborg. Det kan ikke forbli slik om RBKs fall skal bety noe mer enn misforstått skadefryd hos klubbpatrioter Norge rundt.Årets fotballboom har gitt flere av klubbene mulighet til å investere i kvalitet. Da blir neste utfordring å utvikle en egen offensiv spillestil som får noe ut av pengene.Fikser ikke de andre storklubbene den oppgaven, er det bare å håpe at RBK fortest mulig er tilbake i toppen igjen.