Bosman feller LSK

LILLESTRØM HAR TRE BOSMAN-spillere i førsteelleveren, en solgt superspiss som fortsatt spiller og en småfrustrert keeper som hadde forberedt VM-frisyren, men som aldri ble tatt ut. Laget ligger 11 poeng bak Lyn etter åtte serieomganger. Noe er åpenbart galt med Lillestrøm. Fordi noen åpenbart ikke er tilfreds med å spille fotball i klubben - og oppfører seg deretter.

  • Mistanken rettes mot Bosman-spillerne Magnus Kihlberg, Torjus Hansén og Pål Strand - samt Clayton Zane og Emille Baron.

DET FINNES INGEN åpenbar sportslig grunn til at disse fem skal spille på et lag som ligger 11 poeng bak serieleder Lyn. Lillestrøm gikk til sesongstarten med alt som skulle til for å lykkes fra første tippeligarunde:

  • Stabilitet, selvtillit - og på papiret en enda bedre spillerstall enn året før. Men de har manglet noe fundamentalt:

Viljen til å ofre seg hundre prosent for laget. Legge alle musklene i duellene, spurte på seg en krampe eller to - og være dønn lojal mot den Lillestrøm-kulturen som ligger i veggene på den gamle hovedsida av Åråsen.

DET HJELPER IKKE at bare Torgeir Bjarmann og Peter Werni representerer denne kulturen. Kanskje er det en fornærmelse å ikke nevne flere. Og kanskje er det en fornærmelse å henge ut de tre Bosman-spillerne, Zane og Baron som gruppe. For visst er det vanskelig å plukke ut én eller flere av dem og begrunne påstanden om at de har sviktet.

MEN ZANE OG KIHLBERG har aldri klart å spille seg ut av en slik mistanke denne sesongen. Og da snakker vi om to av lagets viktigste spillere i fjorårssesongen. Og hvis det i tillegg er et par til som ikke lenger legger like mye av sjela si i Lillestrøms framgang, så handler det plutselig om en betydelig del av fjorårets suksess.

TRENER ARNE ERLANDSEN har sikkert gjort seg disse refleksjonene, men det vil ikke likne ham å si det offentlig. Lillestrøm beviser det vel egentlig godt nok i praksis. Det er ikke tilfeldig at lagets to beste kamper denne sesongen har vært på Åråsen mot Rosenborg og Vålerenga. Hjemmekamper mot attraktive motstandere. Begivenheter som motiverer hvem som helst. Det er mer tilfeldig at disse to kampene bare har gitt ett poeng.

MEN DET ER IKKE tilfeldig at de øvrige seks kampene bare har gitt ni poeng. Det handler om manglende evne til å motivere seg til hverdagene i Tippeligaen. Dem det er flest av, og dem det er enklest å skyve litt fra seg i den jevnlige kontakten med agenter og rådgivere. Eller, som i Zanes tilfelle, i påvente av et konkret klubbskifte.

LITT SØR FOR ÅRÅSEN finner vi en annen oppsiktsvekkende resultatrekke: Lyns. 16. mai så litt over 5000 mennesker at laget slo Bodø-Glimt 3-1 og økte forspranget på tabellen til sju poeng. I Bergen så over 18000 Brann mot bunnlaget Bryne. I Trondheim så over 18000 Rosenborg mot bunnlaget Start. 16. mai-kulturen på landets fotballarenaer er så innarbeidet at både klubbene og fotballforbundet kan kalkulere med maksimalt oppmøte på alle de største fotballarenaene, uansett hvilke bunnlag som kommer på besøk.

Bortsett fra på landslagsarenaen - når Lyn spiller.

DET ER UMULIG å ta alle praktiske, sportslige og økonomiske hensyn når en gjev runde som 16. mai skal settes opp. En eller to kamper blir kjedelige kompromisser. Lyn-Bodø/Glimt var en slik kamp. For åtte serierunder siden. Det ble en foreløpig seriefinale. Men det vises bare på tabellen, ikke i publikumsoppmøte.

Oslo-folk er så uvante med fotballsuksess at de ennå ikke har lært seg å lese tabeller fra toppen.