Bra, herr president!

TØNSBERG

(Dagbladet): Et år etter at Norges Idrettsforbund var teknisk konkurs, er den nye presidenten Karl-Arne Johannessen tilbake med klar vilje om å bruke idrettens verdier til beste for hele samfunnet.

Det kler både ham og 2005.

Det går en linje fra jubileumsåret for unionsoppløsningen med Sverige til idrettens samfunnsansvar i dag.

Norsk idrett ble organisert nettopp for å slåss med svenskene. 100 år etter at den kampen ble vunnet uten slag, gjelder det for idretten å bidra til fellesskap og helse i et velstandssamfunn som

tidvis sliter med sånt.

I LØPET av disse hundre åra har Idrettsforbundet vokst seg til å bli den desidert største

frivillige norske organisasjonen. Ikke noe samfunn i verden er så preget av sport som vårt.

Fjoråret som startet med at idrettspresidenten og den administrative topplederen måtte gå av

etter økonomisk rot, sluttet med ny rekord med nesten to millioner medlemskap.

Aldri har idrett stått sterkere i den norske kulturen enn nå.

OG SJELDEN har en kulturminister blitt møtt med varmere applaus enn den Valgerd Svarstad Haugland fikk på forbundets ledermøte i går kveld. En statsråd uten idrettsbakgrunn har ironisk nok blitt politikeren som har styrt Idrettsforbundet gjennom krisa ved å sikre støtte til brukbar drift.

Helt siden den gamle toppledelsen ble skiftet ut, har Kulturdepartementet beskyttet det nye regimet. Det gir rom til å nedbetale gjelda på mer enn 40 millioner på rimelig tid, og ikke minst kraft til å fornye idrettens stivnete organisasjon.

DET ER DEN fornyelsen ledermøtet i Tønsberg dreier seg om. De nye sjefene i Idrettsforbundet er i ferd med å gi mer makt over til særforbundene, samtidig som den sentrale ledelsen konsentrerer seg om å bli tilretteleggere for det daglige arbeidet i de mer enn 12 000 norske idrettsklubbene.

Den forandringen tråkker over gamle maktgrenser til landets 19 idrettskretser, og for tida skal noen ømme tær pleies.

FORELØPIG ser det ut som om den tidligere

håndballpresidenten Karl-Arne Johannessen fikser fotarbeidet både mot Kulturdepartementet og idrettskretsene.

Om litt kommer det til å gi ham en unik plattform til å bruke den store norske idrettsbegelsen til nytte for oss alle.

Stort bedre kan ikke et konkursbo styres.