Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Bra, John, bra!

Når John Carew inviterer deg til å bli med og hjelpe, er det en god grunn til å høre på bønnen fra Idrettsgallaen. Han kan noe om det å forandre seg.

FOR ET SNAUT år siden måtte John Carew lokkes ut i offentligheten for å rydde opp i et rot han selv hadde slått i gang. Oppgjøret etter slagene i landslagets spillerbuss høsten 2003 ble en motvillig kanossagang som slepte seg over flere måneder.

Først måtte den nye landslagssjefen Åge Hareide dra til Carews base i Roma for å legge grunnlaget for forsoning, så ble den store gutten lirket inn til et personlig møte med daværende fotballpresident Per Ravn Omdal for å løse opp stemningen og deretter - et halvår etter slagsmålet - arrangerte landslagsledelsen den offisielle unnskyldningsseansen i Beograd foran treningskampen mot Serbia.

Det ble et pinlig møte der John ikke helt fikk seg til å si unnskyld, og var mer opptatt av å holde på egen stolthet enn å ta imot hjelp. Han skjønte ikke at nettopp disse ritualene for skyld og anger kom til å gi grunnlaget for et nytt kameratskap i landslagsgruppa.

DESTO BEDRE å se hvordan noen gode måneder i gruppa gjør at det er en trygg John Carew som i kveld ber om hjelp fra oss.

Denne gangen har han ikke sklidd unna og overlatt de

vanskelige - men nødvendige - ordene til sin pressetalsmann. Du har sikkert sett John Carew på TV-reklamen for Idrettsgallaen med den samme snerten i armslaget som Dan Børge Akerø - den aller proffeste av

de norske programlederne.

John har selv dyttet fram idrettsstjernenes innsamling til flomofrene, fortalt hvorfor han gir og brukt sin posisjon som fotballidol til å forandre norsk idretts årlige feiring av seg selv til en viktig samling midt i det meningsløse.

PÅ EN SÅ riktig dag er det også riktig å minne om at John Carew lenge har vært en omstridt fotballspiller.

Det er sportlige grunner for det. Fysiske giganter blir alltid omstridte i fotballsporten.

Deres prestasjoner på rå kraft og styrke står ofte i kontrast til kjennernes forherligelse av

finstemt teknikk. Norsk fotball har hatt et par kjemper før med varierende omdømme; Frank Grønlund for Lillestrøm på

70- og 80-tallet og Jostein Flo på landslaget noen år seinere.

I internasjonal klubbfotball vurderes John Carew som

Norges utvilsomt beste spiss. Her hjemme er meningene atskillig mer delte.

DA BØR noen være så ærlige å legge til at John også har utfordret dem kulturelt. Det har tross alt tatt noen år å gjøre nordmenn fargeblinde. John Carew er Norges første fotballstjerne med en flerkulturell bakgrunn, og har hatt med seg denne ulikheten helt fra suksessen startet med overgangen fra barndomsklubben Lørenskog til Vålerenga.

Så ble heller ikke Carew noen godgutt da han flyttet videre til den tidligere sosialdemokratiske idyllen i Nils Arne Eggens

Rosenborg. Tvert imot var det nettopp de gamle lagkameratene fra RBK det gnisset mest med da John provoserte gjennom sin høye partyfaktor på landslagstreningene før smellen.

MEN JOHN er en god gutt. Du trenger ikke å bli fortalt den sannheten av pressetalsmannen hans. Det holder å være litt sammen med ham og merke gleden, oppmerksomheten og varmen. John bryr seg naturlig om folk. De er mye viktigere for ham enn fotballsuksessen.

Å få et slikt perspektiv på livet kan være vrient for mange av oss. Ikke minst for de sterke idrettsegoene som egentlig skulle vært hyllet på podiet i Hamar OL-Amfi i kveld.

Norsk toppidrett har lenge vært symbolet på den egodyrkingen som har feid over samfunnet det siste tiåret, og få av toppidrettsutøverne har glinset mer av meningsløst glitter enn de nyrike fotballproffene.

NÅ BLIR Nå blir i stedet idrettsgallaen en hyllest til fellesskapet, og en påminnelse om globalt ansvar.

Midt i all elendigheten er det en bitte liten, god forandring.

Akkurat som det har vært godt å se en trygg og raus John Carew invitere oss til en idrettsfest med mening.

GODT INITIATIV: John Carew dro i gang idrettsstjernenes innsamling til flomofrene. Det var en tydelig avslutning på året da Tyrkia-proffen la vekk de tåpeligste stjernefaktene.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media