Bra nok for festen

Går det an å sture over å møte Canada i VM-kvartfinale? Esten O. Sæther kommenterer.

TO REALE smeller på rad har gjort at mange føler at hockeygutta har sklidd inn til kveldens kvartfinale på læret. Det er en dårlig følelse rett før en festaften.

Riktignok kreves det noen flere seire enn Norges enslige VM-triumf for å få hockeyspillet hjemme i stua levert i ordentlige norske nasjonalfarger. Den blå/røde varianten som mange av oss vokste opp med, henspilte nok mer på russere eller tsjekkere.

Det får være det samme. Dette lekespillet hadde svensk produsent, og det å opparbeide svensk respekt i denne sporten tar definitivt mer tid enn å skape riktig selvfølelse.

Heretter er det bare det norske hockeymiljøet som driver framgangen videre.

DEN OPPTUREN begynner med å trives i lufta.

Joda; kvartfinaleplassen ble rent resultatmessig reddet av noen lykkelige tyske minutter i den avgjørende tredjeperioden mot Latvia, men slik faller brikkene som regel på plass i all tabellidrett. Det er ikke noe mindreverdig å ta imot hjelp fra andre når spilet organiseres i et seriesystem..

RESULTATMESSIG har Norge prestert litt over evne i årets VM, men heller ikke det er mer enn at det går an å forstå. Hockeylandslaget kom til turneringen ranket som nr.14 i verden og drar derfra som nummer 12. At man i mellomtida har vært inne blant de 8 beste nasjonene, er ikke akkurat mirakuløst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er først og fremst bra planlagt.

Bra nok for festen

Og dels godt spilt.

FOR IGJEN er det planleggingen; det kyniske som gjør at enkelte sitter igjen med dårlig samvitighet. Hockeylandslaget har kommet til VM med et defensivt spill, og slått fra underlegenhet:

- De er et tøft lag å spille mot. De ligger tilbake og venter på at du skal gjøre feil, sa stjerneangriperen Rick Nash i et TV-intervju midt under oppgjøret Canada - Norge forleden.

Det er historisk ekko over en slik analyse. Internasjonale stjerneangripere i fotball sa det samme om Norge på 1990-tallet, og da kommer selvsagt den samme lokale diskusjonen i hockey som i fotball:

• Er slike defensive triumfer noe å ruse sportsgleden på?

DER DET NORSKE fotballpublikummet gikk lei bare etter noen år, bør hockeyfolket unne seg litt mer tålmodighet. Det er fortsatt ok å kunne krype før du skal gå, og i internasjonal hockey er Norge definitivt på det første stadiet.

Ja, hockeygutta har krøpet til denne kvartfinalen, men først og fremst er de der fordi den måten å bevege seg på har gitt resultater. Det er det kollektive, smarte defensive spillet som har gitt en seier over Tyskland, en uavgjort mot Finland og til sammen 4 poeng på seks kamper som denne gangen var nok til å nå kvartfinalen.

DA FOTBALLGUTTA spilte sitt første ordentlige VM i 1994, endte også innledningen med en seier og en uavgjort. Det holdt ikke til å gå videre på bare tre kamper. Internasjonale tabeller er tilfeldige, men det har lite å gjøre med gleden over å nå langt:

• Norsk hockeys første kvartfinale er mer enn langt.

Det er sluttresultatet prestasjonen skal bli bedømt på; ikke sifrene i kampene som første laget dit.

SÅ FÅR det heller være at slutten kommer i kveld. Canada er regjerende verdensmestre og har foreløpig vunnet alt i sitt eget mesterskap.

Den samme Rick Nash som syntes det var vrient å finne veien gjennom det norske forsvarsverket, avsluttet tross alt den første kampen mellom lagene ved å ski elegant inn vinnermålet. Han er mer enn i stand til å gjenta prestasjonen i kvartfinalen, og skulle Nash ha en tilfeldig middels kveld er det nivåforskjell igjen på hver eneste plass. Skuddstatistikken sist gang var tross alt 53 - 16 i canadisk favør.

Hockeygutta er ikke så gode at de slår Canada, men de har prestert bra nok til å få spille kvartfinale.

Det holder i massevis for en festaften.