Bra nok med seriegull

Av og til holder det å vinne. I hvert fall når det er 44 år siden sist.

KANSKJE var det ikke noe nytt storlag som valset inn til seriegullet over Lillestrøm på Åråsen, men det er stort nok.

I noen uker har Brann sett ut som en norsk seriemester. Mot LSK så det tidvis enda bedre ut, men det er ikke poenget. I hvert fall ikke for bergenserne.

For du ser ikke langt framover når du har sett bakover i 44 år.

DERFOR greier det seg med et seriegull. Strengt tatt er ikke engang det sikkert. Men så lenge Brann-miljøet holder konsentrasjonen, kan resten av oss være litt rausere:

** Sannsynligvis faller avgjørelsen neste mandag.

Da har Viking avgitt poeng i Tromsø, mens Brann har slått Lyn hjemme i Bergen.

Og uansett om disse to enkle tipsene ikke går inn, er det bare å slappe av for de som unner Brann et etterlengtet gull. For klubben har levd godt på dårlige spekulasjoner før.

AKKURAT det er vel grunnen til at Mons Ivar Mjelde ikke har lettet en centimeter i serieinnspurten med unntak av det bykset han gjorde i sinne mot sin egen spiller da det ble i varmeste laget i tumultene rett etter siste hjemmekamp.

Bra nok med seriegull

Den nøkternheten får både Brann-treneren og laget betalt for. LSK-kampen var en ny bekreftelse på at bergenserne har vokst nok til å ta mesterskapet hjem på egne ferdigheter.

Hva som følger, får være det samme.

FOR ETTER gullet i 1963 kom det nesten ingen ting.

Nøkternt sett er all Brann-miseren i seriefotballen en av norsk idretts største fiaskoer. Hvordan er det egentlig mulig å få så lite gull ut av så mye fotballgalskap?

Skjønt dette er ikke dagens mest påtrengende spørsmål. Da er det bedre å se på noen av svarene som detye Brann-mesterskapet gir.

DET VIKTIGSTE er at det lønner seg å tenke langsiktig på sidelinja.

Trener Mons Ivar Mjelde er selve eksempelet på det. Han fikk så mye tillit da resultatene manglet, at det var mulig å bygge et lag selv på sandholdig investorgrunn.

Der ligger det andre svaret:

GRUNN TIL Å FEIRE: Branns Jan Gunnar Solli og Martin Andresen feirer sitt lags femte mål under eliteseriekampen mellom Lillestrøm og Brann søndag. Foto: MORTEN HOLM/SCANPIX
GRUNN TIL Å FEIRE: Branns Jan Gunnar Solli og Martin Andresen feirer sitt lags femte mål under eliteseriekampen mellom Lillestrøm og Brann søndag. Foto: MORTEN HOLM/SCANPIX Vis mer

** Det går an å vinne gull også med en investorbasert innkjøpspolitikk.

Forutsetningen er at den er sportslig styrt.

PENGEMILJØET rundt Brann har de siste årene vært pionerer i spillerkjøp.

Det har gitt klubben midler til å konkurrere med RBK om et par av de viktigste spillerne, men investeringene er etter hvert blitt stadig bedre samstyrt med de sportslige ønskene fra klubbledelsen.

Slik har klubben skaffet seg et mannskap med god balanse, og da er det straks lettere å se de individuelle kvalitetene i enkeltkjøpene.

I MÅLORGIEN mot LSK gjaldt det alle de fire store hjemlige investeringene med Martin Andresen, Petter Vaagan Moen, Jan Gunnar Solli og Thorstein Helstad.

For noen år siden ville så mye norsk kvalitet naturlig vært samlet i Rosenborg. Nå kommer to av fire ironisk nok direkte fra Trondheim, og mer enn det:

** I Brann-trøya har de fått enda bedre sportlige rammer for talentene sine.

Det siste er definitivt noe nytt.

SÆRLIG fordi Mons Ivar Mjeldes Brann-lag anno 2 007 egentlig ikke representerer noen spesiell sportslig utvikling.

Mens Rosenborg ble suverene i norsk klubbfotball gjennom sin nyskapende taktiske angrepsfotball, tyr Mjelde til et velbrukt 4-4-2 system som basis for sitt offensive spill. Det avgjørende for suksessen har vært konsekvensen. Laget er blitt stadig tryggere i systemet, og Brann har kunnet bytte spillere uten å klusse til angrepsmønsteret.

NETTOPP DER har RBK slitt nesten sammenhengende etter storhetstida.

Trønderklubben har hatt for mange gode spillere som egentlig ikke er blitt kjøpt inn til den måten RBK skulle spille på.

Noe tilsvarende kan bli neste utfordring for Brann når suksessen skal følges opp, men ikke akkurat nå.

NÅ ER det bare tid for å glede seg. Norsk fotball blir bedre med et sterkt Brann, i hvert fall så lenge suksessen er bygget på sunne sportslige prinsipper.

Akkurat der er Sportsklubben Brann i dag, og da kan vi nøye oss med å legge vekk 44 år med fortid.

Det holder for en kveld.