Brå-stopp for Drillo

RAMSAU (Dagbladet): Drillo med betonghofte skøytet for æren og prinsippene da Oddvar Brå forsøkte å lære ham fristilteknikk. Til slutt måtte Drillo gi opp raskeste veien mot mål. Det har han ikke gjort siden han oppfant Flo-pasningen.

Regnet rant i strie strømmer da Dagbladet ble med de to norske idrettslegendene på ski i Ramsau. Utfordringen til Brå var mildt sagt ambisiøs:

Lær Drillo - mannen med Norges mest omtalte hofteoperasjon - grunnleggende skøyteteknikk.

I fjor høst fikk Drillo ny hofte av titanium.

- De kaller det fortsatt betonghofte, sier Drillo.

Det til tross trodde Brå fullt og fast på Olsens motorikk:

- Han tar nok dette fort.

Drillo sa ingenting.

Sleivspark

Og Brå gikk i gang. La ut om de tre skøyteteknikkene padling, enkeltdans og dobbeltdans. Justerte knevinkler, albuevinkler, skyveteknikker og det vanskeligste - utgangsposisjonen i hoftepartiet.

For å si det sånn: Oddvar gjorde så godt han kunne. Men 47-åringen med flest NM-titler gjennom tidene (16) har nok hatt større talent i løypa enn Egil Drillo Olsen.
Vålerenga-treneren behersket startposisjonen sånn noenlunde greit. Men da Brå slapp taket og lot fotballguruen gli sin egen snø, ja, da var framdrift og lynkjappe overganger glemt. Herr Olsen fikk skia i bevegelse - det skal han ha - men om han padlet, enkeltdanset eller dobbeltdanset forblir en uløst gåte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg tror vi stopper der, sa Drillo og takket Brå for leksjonen.

- Og hvor var du da Brå brakk staven?

- Jeg så på TV. I Holmenkollen har jeg bare vært en gang.

Historie

Drillo er faktisk ingen skøytenovise, selv om det virket sånn her.

- Jeg spilte hockey i ungdommen. For ti år siden brukte jeg rulleskøyter på jobben i korridorene på Idrettshøyskolen, sier han.

1989 var året Oddvar Brå la opp for siste gang. Han fikk med seg pioneråra for skøytinga etter at Bill Koch slo gjennom med teknikken i prøve-OL i Sarajevo i 1983.

- Det var bare delvis Koch som sto for gjennombruddet. Antakeligvis var langløperen Pauli Sitonen like viktig, korrigerer Brå, som ser tilbake på de første skøyteåra med blanda følelser.

- Det var ikke så populært med skøyting i starten, sier han.

  • Norge gjorde det definitivt ikke lettere. Så seint som siste uka før VM i Seefeld i 1985 trodde Norge at det skulle bli forbudt med skøyting i VM. Av de norske VM-løperne forberedte bare Anette Bøe seg skikkelig på skøyting - og vant to gull.

Tjuvtrener

- Jeg ble norsk mester i skøyting på tremila i 1987, sier Brå om sin beste skøyteprestasjon.

- Trener du mye fortsatt?

- Nja, det blir nå litt da. Men jeg går ikke langturer lenger. Bare en time og et kvarter. Prøver å komme ut hver dag, sier han.
- Du hadde ikke blitt sist i NM nå heller, du?

- Nei, jeg hadde da tatt premie.

Det får bare den beste tredjedelen av dem som stiller.

- Og hvor var du da Drillos slo Brasil?

- Jeg så på TV hjemme på Byåsen.

Det var nok enklere for Drillo å lykkes i Marseille enn det var for Oddvar å lykkes her i Ramsau.

<B>NY ROLLE:</B> Drillo får opplæring i moderne skøyteteknikk.