Bra uten de beste

UANSETT HVILKE

rokeringer som skjer med landslaget fra dagens treningskamp mot Belgia til VM-starten mot Italia, skremmer Norge ingen. Åge Hareide starter veien mot sluttspill i 2006 med en gjeng solide fotballproffer, men uten en eneste betydelig internasjonal profil.

Det er sannsynligvis et bra utgangspunkt.

Denne gangen blir laget viktigere enn enkeltspillerne, og med det flyttes søkelyset fra agentene på treningsfeltet, det narraktige nyrikspillet og de lystige nachspielene over til banen.

Det kan bli bedre kontrakter og mer moro ut av det.

Og kanskje til og med et VM-sluttspill.

NYE NORGE

slo igjennom som begrep en februarkveld i Belfast for et halvt år siden. Begrepet omfatter en åpen, mer angrepsorientert stil, der det offensive spillet bygges opp bakfra. Ellers har du sett løp i bakrom og rask pasning i lengderetning hos norske landslag før.

Hva som blir igjen av det nye i stilen når treningskampene er ferdige, vet bare Hareide selv. Alt vi vet er at han mest av alt vil vinne, og er villig til å smøre på seg det meste innenfor fotballkosmetikk for å oppnå akkurat det.

DESSUTEN ER

spillerutvalget begrenset. Fra den feiende oppvisningen mot Nord-Irland er sju av elleve på plass fra start i kveld. Det er mange med tanke på den eksperimenteringen en ny landslagssjef alltid vil unne seg.

Forandringen har mest med skader og klubbskifter å gjøre: Brede Hangeland var tenkt som ny forsvarsklippe, men fikk ødelagt vårsesongen. Ronny Johnsen skulle ha fortsatt sin imponerende karriere, men mangler noen til å betale for den daglige fotballjobben.

Dermed kommer Norge til den siste VM-testen med to nye stoppere, om det er mulig å forbinde noe nytt med Claus Lundekvam og Vidar Riseth.

LIKE TRAUST

blir det på keeperplass. Der var fornyelsen Espen Johnsen, men det valget synes ikke lenger like opplagt. RBK-keeperen sliter med rytmen og har fortsatt en for dårlig fot i forhold til kvalitetene på strek.

Langt eldre Thomas Myhre framstår tryggere, og på keeperplass er forestillingen en del av kvalitetene. Keeperbyttet kommer neppe før Myhre blir gående lenge uten klubb å spille for.

FORNYELSEN PÅ

landslaget ligger i Hassan El Fakiri som en mer spillende høyreback og de skjerpede tekniske kravene til midtbanen.

Tre av fire midtbanespillere gir seg selv. Nye Norge er nettopp Morten Gamst Pedersen, Magne Hoseth og Martin Andresen. Det er rundt deres spillforståelse, pasningsferdigheter og løpsstyrke at laget settes.

Den fjerde midtbanespilleren vil variere etter behov. Hjemme på Ullevaal har Hareide lyst til å ha en offensiv høyrekant, og da kan både Jan Derek Sørensen og Alexander Ødegaard være aktuelle. På bortebane teller løpsstyrken mest, og der blir det helst Jan Gunnar Solli.

RESTEN AV

plassene er gitt. Venstrebacken byttes mellom John Arne Riise og André Bergdølmo på dagsformen, mens tre av fire spisser kommer til å være Frode Johnsen, Sigurd Rushfeldt og Tore André Flo med mindre Ole Martin Årst på en omgang i kveld overgår alt det han har prestert i en flott vårsesong.

Egentlig er det bare John Carew som utfordrer Hareides strenge lagtenkning. Tyrkia-proffen er muligens ikke ferdig dressert, men under det nye landslagsregimet han har gjort forsøk på dempe egoet til beste for resten av gjengen.

Det finnes gode sportslige grunner for å belønne det. Carews hodestyrke og rykk er det eneste ekstreme Norge for tida kan by på i internasjonal fotball.

For et hyggelig, solid, men litt hverdagslig landslag er det greit å starte VM-festen med noe røffere på lur i garderobeskapet.