Bråket som styrker Norge

Erik Mykland ba om bråk. Nils Johan Semb ba om fred. Begge fikk det de ønsket. For alle oss andre handler det om at norsk landslagsfotball har kommet styrket ut av problemene den siste uka.

Antakelig uunngåelig, men like fullt kjedelig:

  • En stjernespillers ufine avskjed og en landslagssjefs plutselige retrett, er episoder som har sparket norsk landslagsfotball inn på en internasjonal scene der hovedrollene som oftest har vært forbeholdt tyskere og engelskmenn.

Riktig nok har ikke episodene i den norske leiren vært mer alvorlige enn at Norge foreløpig er statister på denne scenen. Tendensen er likevel klar nok.

Alvoret

Derfor skal vi se det positive i Myklands gjennomregisserte og kommersielt begrunnede avskjed med norsk landslagsfotball sist fredag:

  • Mykland har tvunget fram et raskt og nødvendig oppgjør med de gryende tendensene vi kjenner fra andre mer etablerte fotballnasjoner, men som Norge stort sett har vært skånet for.
  • Og Semb har bidratt til å forsterke alvoret ved stille sin jobb til disposisjon.

Riktig nok snakket Semb i går mest om de rent sportslige grunnene til at han ba om en tenkepause - og at han valgte å fortsette.

Forståelig

Men det var tydelig bare en del av en strategi overfor offentligheten. For ved hans side satt assistenttrener Erik Thorstvedt og brukte de ordene Semb ville brukt hvis han skulle svart åpent og inngående på spørsmålene rundt avsløringene til Mykland og de øvrige utenomsportslighetene den siste tida.

Semb ville ikke kommentere anklagene og avsløringene til Mykland ut over det lille som gikk på spillestil. Antakelig ønsket han det heller ikke. Begge deler er forståelig.

Det er ingen tvil om at effektiviteten på barer og i bobiler har plaget Semb vel så mye som ineffektiviteten i de tre første EM-kvalifiseringskampene.

Han hadde ikke trengt fire fridager på å bestemme seg hvis dette bare hadde handlet om det som utøves på treninger og i kamper.

Offervilje

I tillegg til det gledelige faktum at landslaget også framover vil bli ledet av den best egnede, så har den siste uka gitt et par andre viktige konsekvenser:

  • Norges Fotballforbunds ledelse gir omsider de signalene som burde kommet fram tydelig allerede da Mykland og Berg slapp med en irettesettelse under Frankrike-VM i 1998, og definitivt da Mykland slapp med en halv dagslønn i bot tidligere i høst.
  • Nils Johan Semb skjermes i sterkere grad fra alt som ikke handler om det konkret sportslige. Det diskuteres blant annet muligheten for å ansette en slags manager tett opp til landslagssjefen. En funksjon som ville passet Rune Bratseth perfekt.
  • Og de spillerne som møtes til samling i Oslo foran den fjerde VM-kvalifiseringskampen - mot Polen 24. mars - vil ha en motivasjon og en offervilje langt ut over det profesjonelt forpliktende.

Ypperlig

Suksessfaktorene til et norsk landslag har ikke endret seg nevneverdig de siste 11 årene. Det handler fortsatt om disse:

  • Holdninger.
  • Fysikk.
  • Og taktikk.

Alt sammen ivaretatt og dyrket av to ypperlige landslagssjefer - og stort sett en like ypperlig gjeng spillere.

Den siste uka gir grunn til å tro at det skal fortsette slik.

ÅHH, SÅ KJEDELIG: Hovedpersonene i dramaet rundt fotballandslaget. Nils Johan Semb og Myggen på treningsfeltet under sommerens fotball-EM.