NYDELIG, BERGEN! Edvald Boasson Hagen på vei opp til Fløyen til sin 18.plass under temporittet i VM onsdag. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix
NYDELIG, BERGEN! Edvald Boasson Hagen på vei opp til Fløyen til sin 18.plass under temporittet i VM onsdag. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Sykkel-VM Bergen 2017

Braksuksess: Bergen har allerede vunnet VM

Maks glede og full uttelling for sykkel-VM.

GLITRENDE, dyre internasjonale idrettskonkurranser har hatt dårlige kår i Norge siden drømmene om å få arrangere vinter-OL-2022 bokstavelig talt forsvant i geografien for noen år siden. Den gang var en sportsfest i Oslo ikke til å tåle for resten av landet, men nå kan vi alle lære av Bergen:

  • Riktig gjort kan stor idrett virkelig bli stort for Norge.

Som temporittet i sykkel-VM i det dansende, syngende og gyngende bergenshavet opp mot «Mount Floien».

BER du hvilken som helst av de titusener av glade mennesker som hyllet syklistene opp mot Fløyen i timesvis i går om å sette en prislapp på opplevelsen, vil vedkommende svare at dette egentlig var ubetalelig.

MAGISK DAG: Vakkert i folkemengden i skogen opp mot Fløyen under temporittet. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix
MAGISK DAG: Vakkert i folkemengden i skogen opp mot Fløyen under temporittet. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Sterke felles opplevelser er en sjelden gang nettopp det. Sånt hender helst når vi leker; når det som samler er sport og liksomvirkelighet, og stemningen blir så munter at vi løsner de sosiale sikkerhetsbeltene vi ellers strammer rundt oss selv.

Bergenserne er kjappere og rausere enn de fleste der. Det gjorde et ganske så langtekkelig og uspennende temporitt med fremmede navn, få virkelige kjente sportshelter og to nordmenn helt uten vinnersjanser, til den villeste idrettsfesten denne byen har sett.

Og vi snakker altså fortsatt om Bergen. Byen som i norsk idrettshistorie har et rykte på seg for å være villere enn alt annet, og dessuten har rotet bort de fleste av mulighetene til å være et stabilt hjem for toppidrett i sitt ganske så ustyrelige, felles følelsesliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

var det da heller ikke toppidretten som var det utrolige i går. Det var nettopp følelsene.

Det er derfor Bergen bare halvveis ut i mesterskapet allerede står igjen som den store vinneren av sykkel-VM 2017 etter å ha hjulpet byens eldste ut fra gamlehjemmene langs løypa fordi alle, alle skulle få være med. Slik ble det umulig å gjøre det bedre i sykkelsporten enn det bergenserne sammen presterte i trengselen opp mot Fløien i ren glede over seg selv.

UTSIKT OVER BERGEN: Edvald Boasson Hagen over mållinja på Fløyen. Aldri har VM hatt en vakrere slutt. FOTO:Cornelius Poppe / NTB scanpix
UTSIKT OVER BERGEN: Edvald Boasson Hagen over mållinja på Fløyen. Aldri har VM hatt en vakrere slutt. FOTO:Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Målt mot slike prestasjoner faller også det meste av den snusfornuften som har preget oppkjøringen til dette verdensmesterskapet. En stund virket det som om de fleste i byen hadde alt å tape på å få arrangere VM. Million etter million måtte visst kompenseres. Haukeland Sykehus var stengt inne av løypa og beregnet at de ville miste inntekter på pakeringsautomatene sine, det lokale bomselskapet ønsket refundert avgift for sykler og følgebiler som føyk forbi uten å vente på billett og politiet krevde tilnærmet full dekning for den hærskaren med innleide vaktreserver som de ellers bare selv kunne forklare nytten av.

MOT en slik revisorstyrt tilværelse er enhver fest sjanseløs. Ikke minst våre største nasjonale idrettsfester etter halvannet år sammenhengende ekstern gransking der hver eneste lille ekstra reiseregning og uforsiktige drikkebong har utløst et skred av nasjonal moralsk forargelse.

Når denne strengt økonomiske delen av regningen skal gjøres opp etter sykkel-VM, kan det forøvrig bli nok å revidere. Arrangørene har gått inn i dette mesterskapet med sponsorsvikt og litt for mange overraskelser, og må regne med å få sitt bokettersyn. Akkurat det er da også nødvendig for å få det beste ut av de økonomiske resurssene våre.

ÆRESVAKT FOR MESTEREN: Titusener av bergensere stod æresvakt for den nerderlandske verdensmesteren Tom Dumoulin opp fra sentrum til Fløyen. FOTO:: Cornelius Poppe / NTB scanpix
ÆRESVAKT FOR MESTEREN: Titusener av bergensere stod æresvakt for den nerderlandske verdensmesteren Tom Dumoulin opp fra sentrum til Fløyen. FOTO:: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Men det er enda mer nødvendig at vi samtidig skjønner verdien av det ubetalelige.

Det å kunne ta de felles valgene som koster for mye penger, men betaler seg likevel.

DER har det skortet på motet i et samfunn som ellers har en av verdens sterkeste privatøkonomier. Vi er ikke særlig flinke til å passe på de verdiene vi har felles. På de gamle husene, kirkene eller kunstsamlingene. Der er land med mindre penger ofte rausere. Akkurat som de langt villigere ønsker velkommen til de største idrettsfestene.

For et par år siden ble det likevel mot alle odds et forsiktig norsk «ja vel; dere får vel komme da» til sykkel-VM i Bergen. Til slutt fikk også arrangørene noen sponsormillioner fordi Norge mer og mer skal leve av å selge laks , og fordi noen også tenkte det kunne være smart og vise fram den byen som lettest tiltrekker seg utenlandske turister.

Smart var det absolutt med internasjonal TV-reklame for Norge i går, selv om seertallene neppe nådde arrangørenes vel entusiastiske anslag på 300 millioner seere. Sjelden har Bergen vært vakrere, men denne gangen gjaldt det mer enn utsikt, fjorder og annen norsk natur.

Når det gjelder reklameverdien av TV-sport er det lett å la seg forføre av alle tulletallene, men sportens felles verdi er virkelig selv om den aldri kan bokføres.

For lite er så flott som glade mennesker med dager og minner som varer livet ut.

Det er faktisk helt ubetalelig.