Brann avslørte seg selv

BRANN STADION (Dagbladet): Brann kunne fort slått Rosenborg i går. Branns problemer handler da heller ikke om at de ikke er i stand til å slå Norges beste fotballag. Problemet er at de ikke slår noen av de øvrige.

Branns helhjerta opptreden mot Rosenborg setter prestasjonene i de fire første serierundene i et enda mer betenkelig perspektiv.

Forklaringen på Branns elendighet har fra offisielt hold handlet om uflaks og marginer. Mulig det er korrekt, men det er også de to enkleste og mest ansvarsfraskrivende argumentene det er mulig å oppdrive.

Jeg tror det har handlet om noe helt annet og langt mer alvorlig - og i går ble jeg enda mer overbevist:

  • Innsats. Mer presist: Aggressivitet, offervilje, humør og temperament.

Det burde være unødvendige ord å sette på trykk så lenge vi snakker om meget godt betalte fotballspillere i Norges mest dampende fotballby - og bare noen uker inn i sesongen.

Men like fullt:

Innsatsen mot Rosenborg beviste at det er innsatsen som har manglet i de fire foregående serierundene. Brann avslørte seg selv mot Rosenborg.

Fordomsfull

Og da kan man lure på om trener Kjell Tennfjord skal le eller grine. Lett har han det i hvert fall ikke.

Og et annet naturlig spørsmål:

Hva vil skje i de resterende 20 serierundene Brann skal igjennom, så lenge det ikke er Tippeligaens største motivasjonsfaktor som stiller seg opp på motsatt banehalvdel?

Antakelig litt for lite. Som mot Vålerenga, Molde, Kongsvinger, Moss - bare ikke Rosenborg. Muligens en lumpen og fordomsfull antakelse, men tross alt basert på fire av fem kamper hittil i sesongen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rosenborg best

Alle tippeligaklubber drømmer om å slå Rosenborg. Noen ytterst få gjør det - og oppnår en gledesstund som ofte er fortjent, men alltid kort.

  • Men slår de bare Rosenborg, så rykker de ned.
  • Taper de to ganger mot Rosenborg, men slår alle de andre - så blir de også seriemestere.

Eller snudd på hodet, og mer realistisk for Branns del:

Det er med andre ord ikke Rosenborg det er viktig å slå. Men alle de andre. Brann har foreløpig ikke gjort noen av delene.

Det kunne skjedd i går - selv om Rosenborg var det beste laget. Rosenborg hadde litt flere sjanser, og definitivt de største. Rosenborg spilte seg til sjansene ved hjelp av egne ferdigheter, mens Brann stort sett kjempet seg til sjansene ved å utnytte slurv i Rosenborg-forsvaret.

Første bud

Det har vært et visst oppstyr rundt Branns spillestil. Offisielt er diskusjonen avsluttet - og Brann-ledelsen har vedtatt at den i framtida uansett skal foregå bak lukkede dører, og kanskje til og med lukkede treninger.

I går var uansett både en eventuell kritikk og en eventuell spillestil glemt.

Det handlet om å rive og slite i Rosenborg, beine ballen unna farlige soner, og gjøre sakene fartsfylt og ukomplisert fram over.

Langt på vei første bud i enhver fotballkamp på dette nivået. Men Brann må bevise at de lærte noe av gårsdagen.

KAMPVILLIGE: Innsats så det luktet svidd av Brann-spillerne Agust Gylfason (t.v.), Jan Ovce Pedersen (bak) og Arne Vidar Moen i går.