DET BLE EN KRIG: Da Brann trengte en mann som kunne ta fighten med Frode Kippe og resten av LSK-gutta fikk Azar Karadas 20 minutter av trener Lars Arne Nilsen. Det snudde kampen og ga Brann ett poeng på Åråsen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
DET BLE EN KRIG: Da Brann trengte en mann som kunne ta fighten med Frode Kippe og resten av LSK-gutta fikk Azar Karadas 20 minutter av trener Lars Arne Nilsen. Det snudde kampen og ga Brann ett poeng på Åråsen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer

Eliteserien 2018: Lillestrøm-Brann

Branns poengdelinger er blitt Rosenborgs beste venn

Da veldig lite stemte måtte Brann-trener Lars Arne Nilsen ty til desperate grep. Da laget tapte to poeng vant treneren ett.

Lillestrøm-Brann 1–1 (1–0)

BRANN FIKK IKKE straffesparket de skulle hatt, slapp unna med den grove handsen i forkant av utlikningen, og sånn sett kan du si det jevnet seg ut på Åråsen. Etter 70 minutter. For fram til da så Lillestrøm ut som laget som skulle påføre Brann sesongens første tap.

Hadde det ikke vært for Lars Arne Nilsens tre spillerbytter, der han ikke fant noen annen løsning enn å kaste innpå det han hadde av offensive krefter og muskler, hadde det blitt sånn også.

ETTER SERIERUNDE ÅTTE, da Ranheim spilte 1–1 på Lerkendal og det virkelig gikk opp for oss at Trondheim har to gode fotballag, var det mange som snakket om at Brann kunne lede Eliteserien med ti poeng før de skulle til Lerkendal 27. mai.

Nå, tre serierunder seinere, leder de med tre.

Mye fordi Lillestrøm var gode da de var gode.

Mest fordi desperasjon også er en egenskap som kler serielederen på en dårlig dag.

SER MAN PÅ tabellen betyr det at Rosenborg, som har 7-1-0 på de åtte siste kampene, har funnet flyten. Det betyr ikke at Brann har gått på en smell. For det er selvfølgelig ikke snakk om en sprekk når du fortsatt står uten nederlag (8-3-0) etter elleve serierunder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både 1–1 mot Haugesund og 1–1 på Lillestrøm er gode resultater for Brann.

I TILLEGG TIL skader på begge backene, og Sivert Heltne Nilsens karantene fra jobben som vaktbikkje ved siden av Fredrik Haugen midt i banen, har Åråsen alltid vært en vanskelig arena for Brann. På 40 kamper hadde de 9-9-22 ved avspark denne søndagskvelden. Nå står det 9-10-22. Men det var ikke historien som tapte de to poengene for Brann, det var alt det som normalt fører til nederlag.

Dårlig tempo.

Manglende duellkraft.

Skumle balltap på vei framover, som i forkant av Ifeanyi Matthews 1–0.

Mange dårlige valg.

DET DÅRLIGSTE, SPESIELT fordi det ble gjentatt og dermed var som en aksept til å gi bort ballen, var de lange oppspillene til Steffen Lie Skaalevik på topp. Når Brann slår langt mot Kristoffer Barmen til venstre i banen har det en viss mening. Mot Skaalevik i den sentrale posisjonen, som på Åråsen havnet i dueller med Frode Kippe og Marius Arnesen, var det direkte meningsløst. Og da innleggene 4-3-3 formasjonen er så avhengig av også var fraværende, det var egentlig bare Gilbert Koomson som var seg sjøl og produserte noen muligheter fra høyresida, var det veldig lite igjen av det som har vært vårens beste fotballag.

I tillegg var altså Lillestrøm gode.

ELLER VELDIG GODE, for å yte Arne Erlandsens utsatte mannskap rettferdighet. Årsbeste uten tvil. Villige på 0–0, og enda modigere på 1–0, og fram til Brann kastet innpå det tunge skytset. Hvilket kan tyde på at de 90 minuttene og veien til poenget mot serielederen brøt barrierer og knakk koder på Åråsen.

Når 1–0 ikke er nok for et lag i en utsatt tabellposisjon er sjøtilliten på vei tilbake.

UANSETT HVA BRANN gjør er Rosenborg nå virkelig på gang. Det som var et par skritt fram mot Lillestrøm hjemme ble til store steg i Haugesund, i hvert fall så lenge de spilte med elleve mann (Jacob Rasmussen utvist 54). Og paradokset er at Rosenborg ble gode gamle Rosenborg igjen gjennom denne førsteomgangen, mot laget som slo dem både hjemme og borte i fjor – overgangsspill med tempo og mange innlegg fra kantene – da Nicklas Bendtner ikke passerte en medisinsk test og ble igjen i Trondheim.

Det betyr også at Alexander Søderlund, som scoret to toppscorermål fra den posisjonen han er gode bare han får service, plutselig så ut som den Alexander Søderlund som scoret 22 mål i 2015.

I tillegg går det an å tilføre at RBK-trener Kåre Ingebrigtsen, som må være henrykt over førsteomgangen i Haugesund, har fått et (luksus) problem før kampen mot Brann førstkommende søndag (27. mai).

DEN ER IKKE blitt mindre interessant og viktig etter resultatet på Åråsen. Vinner Rosenborg med to mål er de serieledere for første gang denne sesongen. I fjor, etter litt fram og tilbake, passerte de Brann for godt etter runde 14. Og det ligger litt i kortene at så skjer i år igjen, det er RBK som har momentumet nå.

Da har vel ikke våren vært så håpløst dårlig likevel.

I fjor, da Rosenborg altså kvittet seg med Brann en kamp før halvspilt serie, vant de ligaen med sju poeng og slo Brann med 14.