Brüggedansen

LERKENDAL (Dagbladet): Rosenborg har daffet rundt i store deler av tippeligasesongen - og unnskyldt seg med at det er Mesterligaen som gjelder. Holdningen er like risikabel å dulle seg inn i, som den er mesterlig å forsvare. Demonstrasjonen kom i form av to oppsiktsvekkende forskjellige omganger.

Gårsdagen skal først og fremst huskes for Rosenborgs totalrenovasjon i pausen. Den var mesterlig. En sjansefordeling som vendte fra 0- 3 til 11- 4, forteller det meste. Brüggedansen kunne fort endt med ytterligere et par scoringer.

Det virker kanskje uforskammet kravstort, men slik har vi sett Rosenborg tidligere. Andreomgangen var ikke sensasjonell på annet vis enn at den etterfulgte en fryktelig førsteomgang.

Prestasjonene før pause hører også med til historien om det som garantert blir en ny runde med Mesterligafotball:

  • Fordi Rosenborg var elendige. Det i seg selv er oppsiktsvekkende når det handler om seinsommer, Lerkendal og europacupfotball.
  • Fordi elendigheten før pause ga den flotte andreomgangen en ekstra dimensjon av moral og selvkritisk sans blant RBK-spillerne.
  • Og fordi førsteomgangen nok en gang ble en demonstrasjon av Rosenborgs største problem på denne tida av året:

Overgangen fra en Tippeligahverdag med middels motivasjon mot kjente motstandere - til et tett og avgjørende oppgjør mot en mer ukjent europeisk motstander.

Trist nyhet

Brügge hadde gjort et grundig forarbeid - slik alle motstandere gjør. Oppskriften var heller ikke ny:

  • Marker Bent Skammelsrud ut av kampen.
  • Lås oppspillene fra Erik Hoftun.
  • Og håp at det holder.

Gårsdagens triste nyhet var at det holdt - lenge. I motsetning til for de fleste tidligere gjester med langt bedre forutsetninger. Den flaue førsteomgangen var med andre ord mer en konsekvens av et elendig Rosenborg, enn av et dyktig Brügge.

Snakketøyet

Tidligere har andre kreative krefter overtatt ansvaret hvis Skammelsrud eller Hoftun - eller i gårsdagens fall begge to - ikke klarer å markere seg. Ofte Roar Strand, langt oftere Runar Berg, og sannsynligvis en Mini hvis han hadde spilt.

I går var det ingen - før flere eller færre samtlige gjorde det samtidig. Da handler det ikke om å kunne, men om å tørre - som igjen handler om innstilling.

Rosenborgs mesterligaambisjoner har sittet i snakketøyet i et halvt år, og en omgang av kvalifiseringen. I andre omgang satt de omsider i beina. Det holdt i massevis - og vil gjøre det i returkampen.

Forventet

Antakelsene om at begivenhetene foregikk på Rosenborgs premisser ble bekreftet etter pause - heldigvis. Det er bare å kaste hatten og strekke armenene i været over Rosenborgs nivåheving i andre omgang. Da holdt aggressiviteten, bevegelsene og tempoet forventet nivå i et selskap som dette.

Skammelsrud og Hoftun hevet seg opp på et høyt internasjonalt nivå, plutselig stemte både mottakene og vendingene til Rushfeldt, og Runar Berg og Roar Strand løp og fintet seg gjennom de rommene som var å oppdrive.

Så er det bare å håpe at av to forskjellige omganger var bare den siste representativ for Mesterligautgaven av RBK.