Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
SPLITTELSEN på toppen av norsk idrett får konsekvenser. Stadig flere ser at det er nødvendig å begrense den direkte innflytelsen til den internasjonale olympiske komité (IOC) i Norge for å ta vare på grunnleggende verdier i vår egen idrettsbevegelse.
Nå sitter to IOC-tro ledere i styret til Norges idrettsforbund. Begge har lenge jobbet for IOC-president Thomas Bach sitt nitriste forsøk på å arrangere et mest mulig vanlig sommer-OL midt under Putins angrepskrig mot Ukraina.
Dette har skapt sterk motstand i en bevegelse som ellers prøver å holde Putins propagandasport unna, men har ikke fått noen direkte konsekvens for IOC-presidentens norske støttespillere.
Den forsiktigheten skyldes dels et regelverk som sikrer IOCs grep på norsk idrett. På Idrettstinget om halvannen uke vil disse reglene bli evaluert.
For denne grunnleggende splittelsen i en så viktig sak, viser alvoret i konflikten om det autoritære, privateide og styrtrike IOCs makt over den norske idrettsbevegelsen.
DAGENS regler gir IOC sitt norske medlem, Kristin Kloster Aasen, fast plass i styret til Norges idrettsforbund. Det er en konsekvens av sammenslåingen i 1996 mellom Idrettsforbundet og Norges Olympiske Komite.
Samtidig har toppidrettsutøverne våre også fått en styreplass. Der har Astrid Uhrenholdt Jacobsen sittet de fire siste åra.
Da hun midt i denne perioden i tillegg ble valgt til tillitskvinne for de internasjonale utøverne, tolket idrettsmiljøet reglene slik at dette nye IOC-vervet betydde at Jacobsen som olympisk tillitskvinne måtte bli værende i styret uansett hva de norske utøverne mente.
Det var en misforståelse.
Sprekker rundt henne
FORLEDEN fortalte Astrid Uhrenholdt Jacobsen at hun vil trekke seg som leder av den norske utøverkomiteen. I stedet satser hun videre som valgt IOC-medlem.
Den tidligere langrennsstjernen oppga personlige grunner for den prioriteringen, men den norske idrettsbevegelsen hadde også sagt fra:
- Noen uker før Uhrenholdt Jacobsen tok konsekvensen av dobbeltrollen som både norsk og internasjonal utøverrepresentant, hadde Idrettsforbundet fått klarlagt at IOC ikke krevde at hun skulle fortsette.
Nå kan de norske utøverne fritt velge hvem de vil ha som tillitsvalgt i styret til Norges idrettsforbund.
I praksis vil det redusere mye av IOC sin innflytelse over ledelsen av norsk idrett.
Renvasket!
DEN forandringen er helt nødvendig. Under Berit Kjølls styring har Norges idrettsforbund de siste åra vært usedvanlig vare for hva IOC-president Thomas Bach til enhver tid måtte mene.
Nå er idrettspresidenten tydelig på at russiske utøvere må holdes unna OL, men bruddet med IOC-sjefene kom på overtid:
- Mens den internasjonale jobben til fotballpresident Lise Klaveness har vært et forbilde på hvordan norske ledere skal stå opp for verdier i møte med utenlandske kulturer, er den norske olympiske satsingen blitt en total fiasko.
Ganske enkelt fordi norske idrettsledere i sine nye olympiske verv ikke har klart å jobbe troverdig for den norske idrettsbevegelsens grunnleggende verdier om fellesskap, ærlighet, helse og idrettsglede.
Kristin Kloster Aasen slår tilbake mot kritikerne
DEN svikten er det mulig å rette opp uten på nytt å splitte norsk idrett. En helhetlig idrettsbevegelse med topp -og bredde i samme organisasjon, er avgjørende for å ta vare på den sterke norske idrettskulturen:
- En frittstående olympisk toppidrett vil raskt ødelegge den felles satsingen som har gjort vintersportsnasjonen Norge til en internasjonal sensasjon i mange nye idretter, men mest av alt true en åpen, inkluderende folkebevegelse.
Nettopp det å ha samme verdier og rammer for all norsk idrett, sikrer en felles sunn idrettskultur.
DET mener også utvalget som har sett på det videre samarbeidet med IOC. På Idrettstinget kommer det en innstilling om å fortsette denne helhetlige organiseringen som før, men øke bevisstheten om hva som er de internasjonale forpliktelsene for Norge ved å være med på olympiske leker:
- De krav og forventninger som stilles Norges idrettsforbund fra IOC, er ikke til hinder for det norske idrettsdemokratiet, konkluderer utvalget.
Men den pinlige splittelsen i Russland-avstemningen i Idrettsstyret viser at akkurat det fordrer en bedre rolleforståelse hos Thomas Bach sine norske hjelpere.
Utskjelt i Russland
FOR i den praktiske ledelsen av norsk idrett, må IOC sine folk skjønne hvilken bevegelse de egentlig leder:
- Eventuell uenighet må speile det norske idrettsdemokratiet; ikke påbud fra IOC-presidenten om å marsjere i takt.
Da gjelder det å oppføre seg deretter. Altså holde seg unna saker som samler norsk idrett.
AKKURAT det innså den forrige viktige olympiske lederen som samtidig satt i styret til Norges idrettsforbund. Gerhard Heiberg var så absolutt IOC sin mann, men han visste når det var klokt å legge det olympiske til side.
Derfor tok Heiberg aldri en protokolltilførsel. Var han uenig i en spesielt ømtålig sak, valgte han i stedet å erklære seg inhabil. Provoserende IOC-representanter i idrettsstyret vil jo over tid bare ødelegge det særnorske opplegget med å samle bredde -og topp i en folkebevegelse.
Det var klokt tenkt av Heiberg.
Denne gangen kom det viktigste bruddet med IOC altfor seint.
