- Bruk to spisser, Nils Johan!

Norges Fotballforbund (NFF) er på kollisjonskurs med seg sjøl i spillestildebatten. Fra sin posisjon på utsida misliker Drillo sterkt at utviklingssjef Andreas Morisbak nok en gang tar til orde for den ballbesittende fotballen. - Det er uheldig for Nils Johan Semb. NFF har mye å lære av Rosenborg, sier Drillo.

To dager før Norge åpner VM-kvalifiseringa for Japan og Korea 2002 med Armenia på Ullevaal Stadion avdekkes fagstriden i Fotball-Norges innerste rom. Det er en artikkel Andreas Morisbak har skrevet for den neste utgaven av bladet Fotball som får Drillo til å reagere. På den ene siden av banen har du trenerteamet rundt landslaget - på den andre sitter de som skal styre og utvikle de kommende talenter.

Ifølge Drillo, begynte uenigheten da han sjøl tok over som landslagstrener i 1990.

- Du kan ikke bli enig med de folka der, sier Drillo. - Sånn har det vært i 10 år. Og det overrasker meg at det er så sterke følelser bundet til landslagets spillestil. Det er mange i debatten som har et stort motiv for å ta avstand fra det landslaget driver med.

Drillo presiserer - og dette er viktig - at han snakker sak og ikke person. Det er ikke Andreas Morisbak han er ute etter.

- Andreas har for meg alltid vært en kjernekar. Det som er uheldig er at vi har en landslagsledelse og en utdanningsside som spriker så mye som den gjør. Andreas står i spissen for denne og er tilhenger av en langt mer ballbesittende spillestil enn det landslaget utøver.

- Sjøl er jeg uenig i det meste han sier.

Til Dovre faller - eller?

Si 4-5-1 til en norsk fotballentusiast og han ramser opp Drillo, Flo-pasningen, soneforsvar, best uten ball, breakdowns, gjennombruddshissighet, bakrom og - hvis han ikke er populist - 90-åras høye dager. Til de fjellene gubben kan på rams faller i havet vil Egil Olsen alltid forbindes med det. Og slik ble spillerne hans preget - den lojale alt-for-Norge-gjengen som kjente sine begrensninger og ennå ikke var millionærer i pund.

I dag - hvor mange mener at superstjerne-statusen har gjort enkelte vel høye i hår og meninger - snakker ikke landslaget like unisont.

- Bildet som forteller at spillerne vil noe annet enn Nils Johan er skjevt, sier Drillo. - For spillerne spriker - de er ingen homogen gruppe. Og jeg hadde også uenighet, både Myggen og Lars Bohinen ville helst spille annerledes.

Men:

- Sjøl om media etter en dårlig kamp lot disse gutta få tale fritt så var det aldri noen konflikt.

Det har det derimot vært tilløp til etter EM. Den krevende spillestilen har fått kritikk fra spillere som Ole Gunnar Solskjær, Eirik Bakke, Erik Mykland og ikke minst Steffen Iversen. Og sistnevnte var så klar i sin tale at han ble innkalt til oppklaringsmøte med landslagstreneren før Finland-kampen i Helsingfors. Drillo sier til Dagbladet:

- Spillerne er mer preget av påvirkning i klubbene enn tidligere. I tillegg kommer den personlige suksessen og alle som mener noe i TV, radio og aviser. Og dette i sum bidrar til at det er vanskeligere å få den unisone oppslutningen jeg hadde. Så Nils Johan - som har vært under press fra mange hold etter EM - ville stått sterkere om NFF hadde vært enhetlig. Istedenfor å kjempe mot krefter innad i organisasjonen.

Lojalitetens høyborg

For å understreke det han mener, kommer nasjonens forrige landslagstrener med et lysende eksempel på det han kanskje savner mest i landslaget og Norges Fotballforbund:

- Se på Rosenborg og den identiteten de har skapt rundt sin egen organisasjon, sier Drillo. - Og på Roar Strand som når han blir satt på venstrekanten, svarer journalistene at «i denne klubben må du være glad for å komme på laget». Hva Roar sjøl måtte mene, er totalt uinteressant. Og på dette området har Nils Arne Eggen vært umåtelig flink.

- Rosenborg har en sterk organisasjon, de har brutt barrierer og vært jævlig gode. Av det man har fått til på Lerkendal har landslaget mye å lære.

Men Nils Johan Semb har ikke tid til å vente på storheten i RBK-filosofien. Lojalitet eller ikke - han må gjøre noe nå. Og sjøl om han er flink til å snakke med mange bør han holde seg unna en spillestildebatt med spillerne. Det mener i hvert fall Drillo.

- Den største faren Nils Johan kan gjøre er å høre på spillerne når det gjelder de overordnede strukturelle tingene i spillestilen.

- ????????

- Han gjorde det mot Finland og det er greit å ha prøvd det ut. Alle så jo hvordan det gikk. Men nå er det Armenia, VM-kvalifisering og snakk om å vinne. Det er jåleri og koketteri å påstå at ballbesittende fotball er underholdende. Det er tegn på at man er forutinntatt, sier Drillo.

Staheten er borte


- Når du nå råder Nils Johan Semb til å spille 4-4-2 mot Armenia - kan du da se for deg meningsytrerne som slår seg på magan og sier «hva var det vi sa, nå har sjøl Drillo krøpet til korset»?

- Grunnen til det er at folk ikke skjønner hva spillestil er for noe. Nils Johan og jeg er mer nyanserte. Og i motsetning til mange av de som uttaler seg i media, er vi til å rikke på. De andre er ofte fasttømret i ett syn.

- Forklaring, Olsen - folket vil ha en forklaring?

- Spillermaterialet som er til rådighet tilsier 4-4-2 mot Armenia. Jeg antar at de vil legge seg bakpå og spille med to spisser som ikke har all verden av defensive oppgaver. Og med lavt press og mange folk bak ballen, vil Armenia satse på de to. Og at de kan gjøre noe på egenhånd.

- Og Norge?

- Det er en ekstra stor utfordring å ikke bli for omstendelige mot lag som spiller lavt. Derfor må vi presse høyt og kutte ut alt jåleri gjennom midtbanen. Og hadde jeg vært trener nå ville jeg satset på gjennomløpende midtbanespillere i tillegg til de to på topp. Og samtidig stresset at det er viktig å holde fireren bak inntakt.

- Et lite Olsen-farvel til 4-5-1?

- Nei, jeg mener fem på midtbanen bør tilstrebes når vi spiller mot gode lag på bortebane. Uansett hvilke spillere som er tilgjengelige, bør vi holde fast ved det.

Reservelaget Norge


- Morisbak snakker om ferdigheter, at det er det som vinner fotballkamper og at vi har for lite av det i Norge?

- Hvordan skal han da forklare at vi har slått Brasil to ganger? Han kan jo ikke si at det er fordi vi spilte ballbesittende. Like lite som han kan si at den svake 1-1-kampen mot Finland i forrige VM-kvalifisering skyldtes alle langballene. For faktum er følgende:

- Hvis Norge spiller veldig bra under det som etter hvert er blitt Drillo-stilen, så trenger vi ikke slå langt i det hele tatt.

- Hva med ferdighetene til norske spillere?

- Stikker du fingeren i jorda og ser på virkeligheten, så er halvparten av landslagspillerne klubbreserver. De er gode, ja, men individuelt sett ligger vi bak de beste, sier Drillo.

- Hva mangler landslaget i dag - ut over tekniske ferdigheter?

- Vi har for få gode førsteforsvarere - vi har jo egentlig bare Myggen - som kan gå tett i en motstander, ikke bli lurt og vinne ballen i gunstige posisjoner. Vi skal jo bare slå langt når vi har gjort en dårlig jobb defensivt. For jo bedre vi spiller, jo færre langpasninger blir det. Hver gang det oppstår et snev av ubalanse hos motstanderen, skal det komme løp, gjennombruddspasninger og tidlige avslutninger.

Tenkepause til jul


I dag snakker Drillo om spillestilen som bærer hans navn. Han vet ikke om han noen gang kommer til å praktisere den igjen.

- Jeg tror ikke det, sier han. Jeg har gitt meg sjøl tid til jul for å se om jeg får abstinenser og lyst til å gå på igjen.

- Har du tilbud?

- Ikke nå, men rett etter at jeg dro fra Wimbledon, var Estland og noen araber-greier på banen - Saudi-Arabia og Emiratene. Og i den grad jeg er fristet, vil det være lettere å gå på et landslag enn et klubblag.

Men:

- Det ser ikke sånn ut nå.

- Fordi du brant deg i Wimbledon?

- Nei, og det skriver vi om i boka. Som er ett hundre prosent ærlig og på ingen måte noen revansjebok. Men ingen må forvente at jeg sier at Røkke og Gjelsten gjorde lurt i å sparke meg. Det var på ingen måte genialt.

- Hvordan er forholdet til eierne nå?

- Røkke har jeg aldri hatt noe personlig forhold til. Han kjenner jeg ikke. Men med Gjelsten går det greit, sjøl om jeg naturligvis var uenig i den avgjørelsen som ble tatt. Det ville jo vært jævlig rart ellers.

- Og Sam Hammam - som ansatte deg og solgte klubben?

- Vi hadde et ambivalent forhold, Sam og jeg. Derfor beskriver jeg ham på godt og vondt. Men en ting er jeg helt overbevist om. - Jeg hadde aldri fått sparken i Wimbledon hvis han hadde vært der, sier Drillo.

<B>KONFLIKT:</B> Egil Olsen mener det har vært tilløp til konflikt om Norges spillestil etter EM.