Brutte drømmer

Det blir ingen afrikansk verdensmester i år heller. En irsk dugnadsomgang var nok til å vise Kameruns svakhet.

Før turneringen var det mest snakk om afrikansk styrke:

  • Kamerun stiller i VM som regjerende OL-mestere.
  • Det afrikanske mesterskapet i februar ble vunnet med stil.
  • I oppkjøringen i vår har laget vist at det holder nivået til sportens supermakter.

    Likevel er framgangen ikke stor nok. Da irene flyttet seg et hakk høyere opp etter pause og skrudde opp trykket i taklingene, ble Afrikas storhet ganske så puslete på noen minutter.

    Bare stolpen hindret en ny VM-favoritt fra tap.

    Afrikansk rytme


    Drømmen om det afrikanske gjennombruddet har preget internasjonal fotball de siste femten årene. Etter at de europeiske storklubbene en etter en er fylt opp med afrikansk talent, har det egentlig bare vært et tidsspørsmål. Så mange gode enkeltspillere måtte gi mesterlag.

    Og enda mer:

    Så mye blendende teknikk, måtte til sammen gi en ny fotballstil.

    Stilbruddet er det mest spennende. Kanskje er det rytmen i det spesielle afrikanske negroide steget som fascinerer; det markante bruddet i bevegelsen selv i de aller trangeste situasjonene.

    Ofte ser denne bevegelsen for langsom ut, men resultatet er slående: Det er helst et afrikansk bein med ball som kommer ut av trengselen.

    Akkurat som Samuel Eto'o etter duellen med Steve Staunton nede på dødlinja rett før Kameruns 1-0 mål.

    Da levde fortsatt drømmen om Kamerun som en mulig verdensmester.

    Europeisk stil


    20-årige Samuel Eto'o er forresten en klassisk afrikansk historie i seg selv.

    Som fersk tenåring ble han plukket opp fra fjerntliggende Avenir Douala i Kamerun av Real Madrid og så foredlet i den spanske storklubben til salg og suksess i Real Mallorca. Klassisk afrikansk råvare, altså.

    De samme tradisjonelle handelsreglene gjelder også på landslaget:

  • I den fineste fotballfesten er afrikanerne brikkene og europerne mesterne.

    Tyske Winfried Schafer flytter brikkene i Kamerun. Det gjør han godt, men også typisk europeisk med 4-4-2, en stram angrepsoppbygging rundt Marc Vivien Foe som spillefordeler på midten og planmessig bruk av diagonalpasninger.

    Ordnung muss sein for Kamerun i dette mesterskapet, og det er vel og bra. Men neppe til å oppfylle noen afrikansk drøm.

    Glippene


    Kanskje har de ikke spillerne til noe mer heller?

    Både den irske reduseringen og stolpeskuddet som burde gitt en ny VM-overraskelse kom etter tekniske feil i Kameruns forsvar. Begge ganger var det stoppergiganten Raymond Kalla som klarerte for kort rett til irske returmuligheter.

    Klareringen er også en teknisk ferdighet. Ikke så glamourøs, men en forutsetning for all glamouren som følger når VM-drømmen oppfylles.

    I andreomgangen mot Irland viste Kamerun at laget mangler den forutsetningen. Da var det hverken kraft eller fart nok i det defensive duellspillet til å minne om noen medaljekandidat.

    Nå er det lite som minner om afrikansk suksess. Senegal slet fra seg mot Frankrike og Nigeria må gjennom VMs hardeste pulje med innledning mot Argentina i morgen.

    Dessverre:

  • Vi som venter på det afrikanske fotballundret må fortsatt være trofaste drømmere.

    (Dagbladet.no)

MÅLGLEDE: Lauren gratulerer Samuel Etoo etter 1-0-målet, men etter pause stemte lite for Kamerun. Foto: SCANPIX/REUTERS/MARK BARKER