Byen er Bergen og laget er bånn

I 1963 vant Brann sitt siste seriemesterskap i fotball. Sesongen etter rykket de ned. Siden har de vært norsk fotballs heisfører og middelhavsfarer. Selv om bergensernes tro på seriegull kan flytte på de sju fjell.

Den ferskeste seriepokalen som finnes på Brann stadion, har jubileum til høsten. Da har den samlet støv i 35 år.

Branns siste serietriumf kom før John F. Kennedy ble skutt og seks år før Neil Armstrong trasket omkring på månen. Forrige gang Brann var Norges beste fotball-lag, var kong Harald 26 år, Sixten Järnberg verdens skikonge og Rosenborg var en middelmådig 2. divisjonsklubb. Den gang spilte Roald «Kniksen» Jensen i Bergen, og Per Ove Ludvigsen var ikke født engang.

Siden har det vært langt mellom fotball-pjolterne i Bergen. Tre cupmesterskap på 70- og 80-tallet holder ikke for gulltørste bergensere. De vil ha kloa i den aller gjeveste pokalen. Og tror de skal få den hvert eneste år. I hvertfall i april.

Best på 20-tallet

Brann var i ferd med å gjøre 60-tallet til sitt ti-år. To strake seriegull på rad - i 1962 og 63 - lovet bra.

Men så dro «Kniksen» til Skottland og Brann ble nedrykkslag. Og det har klubben vært med jevne mellomrom siden.
På klubbens egne hjemmesider på Internett, er Brann-historien oppsummert i stikkordsform. Oversikten viser en klubb som har kjørt berg-og-dalbane fra ti-år til ti-år. Og som ifølge historikerne hadde sin storhetstid på 1920-tallet.

Siden opplevde bergenserne fotball-depresjon på 30-tallet, ny vår på 40-tallet, sølv og «Kniksen» på 50-tallet, to seriegull og tre års fortvilelse på 60-tallet, før 70-tallet brakte seriesølv, to cupgull og tribunefeber til Bergen.

Turbulent heislag

80-tallet ble et frustrerende ti-år for Brann. De gikk inn i rollen som norsk fotballs heisfører - i fri flyt mellom de to øverste divisjonene. Cup-mesterskapet i 1982 - den foreløpig siste pokalen som har funnet veien til klubbhuset i Bergen - var ikke nok til å tilfredsstille kravstore bergensere.

Misnøyen over de svake resultatene gjorde Brann stadion til en turbulent arena - et risiko-område for trenere som ønsket å leve lenge i landet og byen.

Når Brann-historikerne skal oppsummere 90-tallet, finner de fram disse stikkordene:

  • Solbriller, proffer, stabilitet, suksess og sølv.

Solbrillene kunne de like gjerne kalt Hallvar Thoresen, som ankom Bergen med et internasjonalt trener-image. Det svelget ikke bergenserne så lenge han ikke tok med seg en gull-formel til byen.

Fornøyd med sølv

Det endte med nye oppvaskmøter på Brann stadion før sindige Kjell Tennfjord skapte ro i rekkene. Men fortsatt står de to serie-pokalene fra 60-tallet aleine på klubbhuset.
Brann er ikke lenger et heislag. De siste ti sesongene har de tatt bolig i den øverste divisjonen. Men det har ikke vært all verden å juble for.

Profilen er høy og supporterne er mange og høyrøstede. Men Brann har gått fra å være heislag til å bli en middelhavsfarer. Branns snittplassering de ti siste årene er 6,6 - altså ganske nøyaktig midt på tippeliga-tabellen.

På ti år har Brann bare én plassering blant de tre beste - fjorårets sølvmedalje. Den ble feiret som et gull av fansen. Flere av dem var ikke engang født da Brann kunne feire serietriumf på ordentlig.