FEST I BYEN:  Oslos OL-planer har langt viktigere innhold enn bare å lage tidenes idrettsfest i byen. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet.
FEST I BYEN: Oslos OL-planer har langt viktigere innhold enn bare å lage tidenes idrettsfest i byen. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet.Vis mer

Byen som har skjønt det

Oslo har foreløpig gjort det meste rett for å få OL 2022.

MENS Stortinget i dag diskuterer den nye idrettsmeldingen, viser byrådet i Oslo i praksis hva offentlig betalt idrett dreier seg om. For de fornuftige OL-planene som ble lagt fram i hovedstaden i går, har en fellesnevner:

•• Betalt offentlig idrett skal gi noe til flest mulige.

Det er en ok påminnelse både for idrettsbevegelsen og alle kritikerne som selvsagt samler seg i kjølvannet av en total offentlig investering på omtrent 20 milliarder kroner.

DET siste tallet er i alle sine funksjoner omtrentlig. Hva som puttes inn i det endelige OL-regnskapet bestemmes også av hvorvidt man ønsker å arrangere disse lekene eller ikke. I tillegg kommer selve regneferdighetene. Begge deler var med på å stoppe Tromsøs OL-planer uten at det bør bli noe hovedpoeng her.

Det som teller er å legge fram en realistisk plan som grunnlag for en beslutning om hvorvidt  verdens fremste vintersportsnasjon også skal spandere på seg et vinter-OL. Der har byrådet i Oslo i hvert fall gitt et solid bidrag.

FOR det foreløpige OL-konseptet "Games in the City" er i tillegg til selve festen, først og fremst en byutviklingsplan. Lekene i 2022 gir en ekstra anledning til å tenke helhetlig på den store utbyggingen ved inngangen til Groruddalen. Her kommer det en vekst det neste tiåret som tilsvarer en middels norsk by, og som vil øke områdets allerede 150 000 innbyggere med opp mot 40%.

Det er her byrådets OL-planer stemmer med rikspolitikernes tenkning om hva som blir fellesskapets oppgave. For her er det ikke planlagt noe prestisjearrangement, men derimot tvers igjennom funksjonelle leker med oppgradering av nåværende anlegg på Lillehammer/Kvitfjell og Holmenkollen, samt nybygging etter ønskene fra breddeidretten.

EN slik tenkning gjør at særidrettene ikke nødvendigvis klapper fram konseptet. Den hardeste kritikken i dag kommer fra ishockeylandslagets trener Roy Johansen som ikke er fornøyd med et nytt Jordal Amfi til 6 000 tilskuere pluss to treningshaller. Dette fordi sportens planlagt hovedarena under OL på Stubberud med plass til 10 000 tilskuere etter lekene blir omgjort til en flerbrukshall. Ishockeyforbundet hadde ønsket et Jordal med 14 000 tilskuere og haller i Asker, Lørenskog og Fredrikstad:

- Jeg fikk nesten sjokk da jeg hørte om dette. Oslo har en enorm bruk for ishaller. Da er det helt håpløst å bygge haller for å legge dem ned etterpå, sier Johansen til VG.

Det skal både han og Ishockeyforbundet si, men de må samtidig forstå at et Oslo-OL ikke løser alle anleggsutfordringene for de enkelte idrettene. Dette fordi disse lekene først og fremst er tenkt å løse helhetlige oppgaver.

I SÅ MÅTE blir de planlagte investeringene i gang -og sykkelveier mellom de nye OL-anleggene i Groruddalen vel så viktige. Den helseutfordringen Norge nå står overfor dreier seg først og fremst om å få inaktive til å bevege seg mer. Det gjør at støtte til klubber og idrettsanlegg uansett bare blir en del av en mer helhetlig tenkning på hvordan anledninerg som for eksempel disse vinterlekene,  kan brukes til fellesskapets beste.

Denne utfordringen løses slett ikke ved å sette organisert idrett og andre deler av folkehelsearbeidet opp mot hverandre. Idretten er fortsatt verktøy mer enn effektivt nok til å brukes i de store gruppene som denne aktiviteten når. Poenget er bare at OL er et gigantarrangement som angår mange flere, og som også skal betales av mange flere.

Det viser ikke minst gapet mellom de planlagte investeringene på 2,7 milliarder til OL-anlegg og lekenes totalpris på rundt 20 milliarder. Dette dreier seg altså i ordets rette forstand om samfunnsøkonomi.

NETTOPP det har byrådet i Oslo skjønt. Det gir i første omgang et grunnlag for at byens egne innbyggere sier ja til planene når den rådgivende OL-avstemningen avholdes i forbindelse med stortingsvalget 9.september.

Men mest av alt er denne forståelsen en forutsetning for at søknaden får statsgaranti. Idrett betalt av fellesskapet kan ikke være noe annet enn en idrett som også tenker på fellesskapet.