TAP IGJEN  Rikard Norling har tapt 4 av 6 kamper etter at han lanserte Brann som et mulig gullag i Tippeligaen. FOTO:Marit Hommedal / NTB scanpix
TAP IGJEN Rikard Norling har tapt 4 av 6 kamper etter at han lanserte Brann som et mulig gullag i Tippeligaen. FOTO:Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Byen som vil bli bedratt

Bergen er på riktig vei som fotballby, men det er for tidlig å snakke om gull.

NOEN timer før bare et eneste absolutt mulig Aalesund-poeng hjemme mot Viking sender Brann og Bergen til bunn i Tippeligaen, er det sving i følelsene i Norges villeste fotballby. For hvordan er det mulig at det mannskapet som den overbevisende nytrener og gatepredikant Rikard Norling for halvannen måned siden introduserte som en gullkandidat, nå ser ut som det stikk motsatte?

Og hva er da vitsen med all denne lidenskapen for et lag?

En innsender med 47 års kjærlighet for Brann har sitt svar i kommentarfeltet til Bergens Tidende etter 1 - 3 hjemme mot FK Haugesund:

 - Ka skal jeg si til barna mine? Lure de, slik far lurte meg? Nei, jeg velger å være ærlig med de, slik at de kan bruke pengene og fritiden på noe som er kjekt, skriver han, og foreslår i stedet at ungene tar seg en tur ut av Bergen for å se på Nest/Sotra i 1.divisjon.

Men der lurer han vel egentlig bare seg selv.

FOR i og rundt Bergen er og blir det bare Brann. Det gjør at de som er interessert i fotball er lenket til denne klubben, og nå altså dratt rett til bunns etter seks serieomganger.

Den plasseringen i seg selv er ikke håpløs så tidlig i sesongen. Den bare føles sånn fordi Norling rett fra Allsvensk gull med Malmø hadde solgt inn noe annet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Akkurat der opererte han på et takknemlig marked. Når det gjelder fotball, er Bergen byen som vil bli bedratt.

DET er vel derfor det er vrient å skille mellom en god fleip i kommentarfeltet og lokalavisas sportsjournalistikk. I Bergens Tidende har redaksjonsledelsen tatt leserne sine på alvor, og latt den lokale humørsprederen Eduard "Doddo" Andersen styre fortellingen om Branns ve og vel.

Det er et befriende lite selvhøytidelig og morsomt grep, men speiler samtidig Branns utfordring. For hvem utenfor klubben skal sette de nødvendige spørsmålstegnene ved gullambisjonene når Doddo på dette viset raljerer underveis i gårsdagens tristeste minutter:

- Angrer på at jeg ikke gikk til alternativmesse i Grieghallen. Jeg trenger et mirakel."

BRANN trenger som vanlig mer et korrektiv til følelsene. Den gullsprayen som Norling lakkerte spillerne sine i rett før seriestart, har foreløpig bare gjort dem stive.

Der den gode meningen var å gi spillergruppa selvtillit, er resultatet blitt overmot med en rekke unødvendige personlige feil, farlige brudd imot og fem klumsete straffespark. Det kan være helt tilfeldig; kanskje bare en effekt av at laget snublet direkte i seriestarten mot Sarpsborg 08, men nå synes det:

•• Brann presterer litt under nivå.

Og det er dette mannskapet foreløpig ikke  bra nok til.

DET er der de følsomme omgivelsene i Bergen lett blir et problem:

•• Strengt tatt var det ikke noe annet enn kjøpet av Vadim Demidov og investeringen i den svenske treneryndlingen Rikard Norling som skulle tilsi at Brann tok steget opp i gullkampen.

Da Norling heiste flagget sitt med gullskrift rett foran denne sesongen, hadde han forlengst sett laget tape treningskamper mot klubber som Sogndal og Sandnes/Ulf. Det betydde at han også måtte ha sett de åpenbare begrensingene som ennå ligger i et mannskap som mer enn noen av konkurrentene baserer seg på unge, lokale spillere.

MED Kasper Skaanes (19), Kristoffer Barmen (20), Fredrik Haugen (21), Jonas Grønner (20) på banen fra start og Kristoffer Larsen  (22) som første innbytter, skulle gjestenes overraskende 3 - 1 ledelse en stund hentes inn av et halvt egenprodusert Brann-lag med snittalder på drøyt tjue år. Det er ambisiøst og riktig, samtidig som det reflekterer alt det flotte rekrutteringsarbeidet som er blitt gjort både i Brann og andre Bergens-klubber de siste sesongene. Men foreløpig er dette lokal sluttresultatet ganske fjernt fra noe gullag.

Brann gikk for eksempel inn i denne sesongen uten å ha løst de siste sesongenes tempovansker bak stopperne. Det var jo kjent at Vadim Demidov på tross av andre bra kvaliteter, sliter i dette området. Slik kom de første problemene akkurat her mot Sarpsborg 08, og fortsatt tydelig mot FK Haugesund i går. Resultatet ble gjestenes utligning til 1 - 1 og ledelse til 2 - 1 med nettopp Demidov som nærmeste Brann-spiller.

ENDA tydeligere enn individuelle svakheter, er mangelen på stabilt kollektivt trykk. Der laget var både kvikt og morsomt i medgangen midt i første omgang, gikk alt i stykker bare på et eneste baklengs mot spillets gang:

•• Brann tok kvelden direkte etter at Gytkjær satt inn straffen til 1 - 1.

Sånt skjer bare ikke med en gullkandidat på hjemmebane.

Det skjedde egentlig ikke på Brann Stadion heller. For årets Brann-lag har aldri vært noen mulig vinner av Tippeligaen 2014.

Dette er bare den gamle historien om fotballbyen som vil bli bedratt.

Esten O. Sæther er landslagstrener i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.