BYGGER FOR OL-SUKSESS: Toppidrettssjef Tore Øvrebø bygger helt nytt utholdenhetssenter i kjelleren på Olympiatoppen i Oslo. Der skal han blant annet installere et klimakammer for å forberede OL-utøverne på den ekstreme varmen som kan møte dem i Tokyo om to år.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix
BYGGER FOR OL-SUKSESS: Toppidrettssjef Tore Øvrebø bygger helt nytt utholdenhetssenter i kjelleren på Olympiatoppen i Oslo. Der skal han blant annet installere et klimakammer for å forberede OL-utøverne på den ekstreme varmen som kan møte dem i Tokyo om to år. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB ScanpixVis mer

Olympiatoppen investerer millioner i klimakammer

Bygger klimakammer til to millioner for OL-utøverne

Nå kommer Norges nyeste våpen i kampen om OL-medaljer.

Neste mandag kommer Olympiatoppens nyeste våpen i kampen om OL-medaljer til Sognsvann i Oslo. Et spesialtilpasset klimakammer skal installeres i kjelleren på Olympiatoppen, og skal hjelpe de norske OL-håpene i Tokyo 2020 og Beijing 2022 til å takle ekstreme værforhold på best mulig måte.

Prislappen på klimakammeret er to millioner kroner.

- Det er Tokyo 2020 som har initiert dette, for der kan det bli forferdelig varmt og fuktig under OL. Men man kan ikke definere klimaet der som uutholdelig, vi må heller gjøre det til en konkurransefordel at vi kan håndtere dette bra, forklarer toppidrettssjef Tore Øvrebø.

Selger kunnskap og tro

Under Olympiatoppens forskningskonferanse på Norges idrettshøgskole mandag, ble de klimatiske utfordringene i Tokyo presentert. Sist sommer døde for eksempel flere enn 100 mennesker i den japanske hovedstaden som følge av hetebølgen som rammet byen.

Millioninvesteringen i klimakammeret er med andre ord helt nødvendig for å forberede utøverne på hva som kan møte dem under OL om knappe to år.

Saken fortsetter under videoen.

EKSTREM HETE: Se hvordan Birgit Skarstein og de andre roerne presser kroppen for å forberede seg til varmen i Tokyo-OL 2020. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Om brødrene Ingebrigtsen og Karsten Warholm skal ha noen som helst sjanse på heder og ære i Tokyo, må de komme seg i klimakammeret så fort det står ferdig på Sognsvann, mener toppidrettssjefen. Det må alle de andre utøverne som har ambisjoner i OL også.

- Hvis du ikke lærer noe om hvordan kroppen reagerer på sånne klimatiske forhold, så er du ferdig allerede nå, sier Tore Øvrebø.

- Det vi selger er kunnskapen om hva som skal møte utøverne, og troen på at de kan mestre det, utdyper han overfor Dagbladet.

Det nye klimakammeret kan skape temperaturer og luftfuktighet som matcher det utøverne vil møte under sommer-OL. Bonusen er at det også kan skape iskalde omgivelser, slik at vinterutøverne som skal konkurrere i iskalde omgivelser i Beijing i 2022 også kan bruke det.

Klimakammeret blir en del av en ny og utvidet utholdenhetsavdeling på Olympiatoppen, men toppidrettssjefen kan ikke si hva investeringen går på bekostning av.

- Det er umulig å si, men blir den en suksess er det ingen som kommer til å tenke på det, sier Øvrebø til Dagbladet.

Mer til vinterprosjekter

Og relativt sett er klimakammer-investeringen liten. Olympiatoppen investerte for eksempel femten millioner kroner i et gliprosjekt mellom de olympiske lekene i Sotsji og Pyeongchang. Det bidro sterkt til at det ble norsk medaljerekord i Pyeongchang.

Olympiatoppen viderefører gliprosjektet til 2022, og utvider samtidig med et aerodynamikk-prosjekt. Samlet betaler altså Olympiatoppen og vinteridrettene nesten 20 millioner kroner i disse prosjektene fram mot neste OL.

- Vi bygger videre på samme mal som tidligere, men nå har vi invitert hopp inn i prosjektet også. Det er de positive til, sier vinteridrettssjef ved Olympiatoppen, Helge Bartnes, til Dagbladet.

- I alt er det åtte grener som drar nytte av aerodynamikk-prosjektet og Ski 2022. Mye av det vi lærte i Pyeongchang kan vi nok også bruke i Beijing, men vi skal evaluere dette nå, fortsetter han.

Har egen skidatabase

Tidligere smøresjef i Norges Skiforbund, Knut Nystad, presenterte gliprosjektet Ski 2018 sammen med fagansvarlig for teknologi ved Olympiatoppen, Felix Breitschädel, på forskningskonferansen.

Sju langrennsgull ble fasiten for Nystads smøreteam og prosjektet.

- Vi har mye flaks. Det er ikke så mye som skulle gått galt i Pyeongchang før overskriftene hadde vært negative, sier Knut Nystad.

- Det er to ting som er viktige her i livet, og det er hardt arbeid og flaks. Jeg sier til barna mine at de har ingen kontroll over flaksen, så de må konsentrere seg om det harde arbeidet.

Og hardt arbeid har det vært med langrennsski helt siden det opprinnelige gliprosjektet ble startet opp i 1989. Likevel er det først de siste åra mengden av kunnskap har blitt satt skikkelig i system.

- Vi har bygget opp en database hvor vi skriver ned mest mulig, forteller mannen som bare kalles «Doktor Glid», Felix Breitschädel.

Breitschädels databasen består i dag av mer enn 7200 tester av forskjellig smurning under forskjellige temperaturer, og på forskjellige typer snø.

Man skulle kanskje tro at 7200 tester skulle gi svaret på hva man skal legge under skiene til enhver tid, men så enkelt er det selvfølgelig ikke.

- Om man tar alle parameterne vi tester etter, får vi omtrent 43 millioner forskjellige kombinasjoner, så vi er nødt til å tilpasse oss underveis, forteller Breitschädel, som nå er i ferd med å forberede Ski 2022-prosjektet på de klimatiske forholdene i Beijing.

Alle millionene Olympiatoppen legger ned i disse forsknings- og utviklingsprosjektene, er mer enn verdt det, mener toppidrettssjefen selv.

- Forskning og utvikling holder hele miljøet skjerpa. Det gir en trygghet også for utøverne våre, sier Tore Øvrebø til Dagbladet.