Bytt stil, Rekdal!

Mens Oslos mange VIF-venner puster lettet ut, kan Kjetil Rekdal bruke en glad dagen derpå til å prate taktikk med spillerne sine. Det er tid for å justere spillestil.

ULLEVAAL (Dagbladet): Det er brukt mange millioner på mye rart i Vålerenga de siste åra. Sett fra tilskuerplass er det greit nok at klubbens høye beskytter, skipsreder John Fredriksen, har sølt flittigere rundt Valle Hovin enn på bordene på Theatercafeen; VIF har en fotballkultur til å bli mer glad i enn hovedstadens hvitdukete restaurantliv.

Men stort mer fornuft er det heller ikke å se.

TIL Å VÆRE

en dyrekjøpt A-stall til et av Norges mest populære lag, er VIF usedvanlig dårlig sammensatt.

Klubben mangler pasningskvalitet fra midtstopperplass, kantspillere med tempo, spisser med ekstrem hodestyrke og maksfart høy nok til å true bakrommet. Til sammen blir det for mange begrensninger til å skape et virkelig topplag selv etter norsk standard, og det er synd.

For ellers er det mye bra ved årets VIF-utgave.

DET BESTE

en gusten vårkveld på Ullevaal var tilsynelatende Ardian Gashi. Oslos nye fotballhelt skapte sitt eget spill så fort han løp seg fri fra tvangsplasseringen på høyrekanten. Det som VIF kan skape sammen, var det vanskeligere å få øye på. Mest fordi laget spiller feil i forhold til det materialet ledelsen har skaffet seg.

For underveis i kjøpefesten de siste åra har VIF skaffet seg en gjeng spillere med gode tekniske basisferdigheter; i hvert fall hvis vi ser bort fra stopperplassene.

Det var vanskelig før pause i går da stopperne slo meningsløse høye, lange og upresise baller i forkant av middels hodesterke spisser. Ta med at Glimt har to av landets bedre luftstoppere, og tullet ble komplett.

Men Kjetil Rekdal kan løse problemet selv ved å overta kommandoen bakfra.

POENGET ER

å utnytte de gode offensive, tekniske ferdighetene ved å tvinge spillet langs bakken gjennom midtbaneleddet. Det fordrer sikrere føtter fra stopperplass enn Erik «Panzer» Hagen og Kjetil Wæhler eller mer bevisst bruk av Rekdal som sentral ballfordeler fra dyp midtbaneposisjon.

I tillegg er laget nødt til å skaffe seg bredde tidligere i oppspillsfasen. Det kan eventuelt gjøres ved en tilnærmet 3-5-2-variant der Rekdal slipper seg ned som den tredje stopperen.

En slik løsning gir også riktig plass til Ardian Gashi inn på banen. Det gjelder uansett å gi ham så mye ballkontakt som mulig ganske enkelt fordi han framstår som lagets farligste offensive våpen.

I ANGREP

har VIF mer å by enn forrige sesong, til tross for de åpenbare manglene i spillerstallen. Med kjøpet av belgiske David Brocken er laget blitt tilført en stødig pasningsfot. Corneren før 1- 0 var et første tegn på hva denne kvaliteten kommer til å gi av ekstra poeng.

I tillegg blir Daniel Fredheim Holm den rene spissen klubben har manglet. Kanskje ikke fullt ut den første måneden eller i vårsesongen, men ganske sikkert etter hvert.

TOTALT GIR

dette et offensivt løft som vipper klubben fra nedrykksstrid til sikker plass. For om Klanens forsvarsikon «Panzer-Hagen» styrer mer med larvefot enn silkefot i midtforsvaret, er både han og makker Wæhler absolutt med på å gi VIF den defensive tryggheten som gjør det mulig å tenke oppover på tabellen.

Det skal ikke så mange justeringer til før fotballsesongen blir god på Oslo østkant. Ikke så god at Fredriksens søl kan tappes på nytt til en verdifull årgang, men såpass at VIF-folket kan prate breialt om fotball med tilnærmet troverdighet. Bortsett fra to lett tilfeldige cupseirer har det ærlig talt ikke vært så mange grunner til det de siste tjue åra.