PROFIL: Fotballjentene har mange veier til OL i Rio. Den enkleste går gjennom Caroline Graham Hansen (20), skriver Morten P.


Foto: Berit Roald / NTB scanpix
PROFIL: Fotballjentene har mange veier til OL i Rio. Den enkleste går gjennom Caroline Graham Hansen (20), skriver Morten P. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Caro må få ballen så ofte som mulig - det er ikke verre enn det

Fotballjentene har mange veier til OL i Rio. Den enkleste går gjennom Caroline Graham Hansen (20).

SVERIGE ER KANSKJE favoritter, de er helt sikkert ranket høyere enn Norge på FIFAs offisielle kvinneranking (Sverige 8 - Norge 10), men det er ikke synsing og marginale forskjeller på en datamaskins resultatanalyser som avgjør kveldens OL-kvalifiseringskamp i Rotterdam. Det er spillerne og spillernes kreativitet, valg og samhandling.

ETTER Å HA sett deler av landslagstrener Roger Finjords power point-presentasjon av "hvordan slå Sverige" i praksis - hvilket betyr at bildene og videoene han har vist på skjerm er øverført til konkrete samhandlingsøvelser på treningsfeltet - er det ikke forberedelsene det vil stå på i kveld. De har vært meget grundige. Og tilnærmet optimale.

NORGES FOTBALLJENTER VET hvordan Sverige skal stoppes. Og hvordan de kan brytes ned. Kollektivt vet derfor alle hva som skal til når det handler om den første av de tre siste etappene på veien til Rio. Men Sverige kjenner også Norges svakheter og bygger sin plan og strategi på disse.

Det vil være direkte dumt å tro at ikke trener Pia Sundhage har forberedt sine fotballkvinner minst like godt som Roger Finjord.

SÅ DET LUKTER litt x-faktor av denne kampen. Det lille ekstra. Det Norges kaptein Maren Mjelde kan gjøre med alle fotballer som ligger stille 25 meter fra motstanderens mål. Eller det Ada Hegerberg er en av verdens beste på i alle posisjoner innenfor motstanderens straffefelt. For ikke å snakke om det Caroline Graham Hansen kan gjøre for alle norske angrep, laget og sluttresultatet bare hun får ballen ofte nok når hun frigjør seg og ber om den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilbake i det norske landslaget er Caro fra tyske Wolfsburg den mest fullendte fotballspilleren denne OL-kvalifiseringen har å by på.     

ADA HEGERBERGS MÅLSNITT på 1,7 scoringer per kamp for Lyon (39 mål på 23 matcher denne sesongen) skaper frykt hos motstanderne. Samtidig gir det Norge enn viss trygghet. Får Ada Hegerberg tre målsjanser så scorer hun på en av dem. Minst. Men det er veien fram til Ada Hegerberg som blir nøkkelen i kampen mot Sverige.

Og i det spillet mener jeg Caroline Graham Hansen er Norges viktigste.

JEG VET AT Roger Finjord har gitt Maren Mjelde og hun som skal spille ved siden av Norges kapten midt i banen - enten det blir Trine Rønning eller Ingvild Stensland - beskjed om å se etter Caro hver eneste gang laget er på vei framover. Jeg vet også at han ønsker pasninger med en viss risiko opp til CGH gjennom det svenske midtbaneleddet. For finner den norske jenta rom der, og bevegelsene rundt henne starter i lengderetningen i det øyeblikket pasningen går, kan jeg garantere at Sverige vil få trøbbel.

Så god er nemlig Caroline Graham Hansen.

Der andre bruker både tre og fire berøringer trenger CGH egentlig bare halvannen for å få kontroll, gjøre seg rettvendt og søke pasningsalternativet eller den helt privat løsningen (passere folk på egenhånd) som skaper ubalanse og målsjanser.

FOR AT DETTE skal optimaliseres er to ting veldig viktig i den norske offensiven. Ada Hegerberg må ikke bli for ivrig og tro hun må vinne kampen alene slik jeg følte hun gjorde det da Norge tapte 1-0 for Franrike i den siste oppkjøringskampen på La Manga. AH må legge bånd på seg og være tålmodig, ikke stjele rommene til CGH, men hele tiden ha som definert mål å komme seg i posisjon og være rettvendt i Sveriges straffefelt. Ja, jeg vet hun må være litt heit i toppen, "det går ikke ellers" fortalte hun meg på mandag, men ikke så heit at hun glemmer det viktigste.

Som er å komme seg i posisjon.

For å score målene som da (nesten) garantert vil komme.

JEG TROR NORGE slår Sverige. Ikke nødvendigvis fordi vi er et bedre lag, men fordi vi har noen sjeldne spillere. Og på toppen av det har Roger Finjord klare startkandidater som Lene Mykjåland, Isabell Herlovsen og Trine Rønning/Ingvild Stensland på benken.

Det er mye ekstra.