Cecilie ferdig med fortida

I går feiret Cecilie Leganger (23) 17. mai i Bergen med hodet høyt hevet. - Jeg er stolt av det vi har prestert og den stoltheten skal jeg vise fram, sier Cecilie til Dagbladet.

Det var mange høytidsstemte mennesker på nasjonaldagen i Bergens gater. Men det spørs om det var noen som strålte så mektig av stolthet som Cecilie.

Jenta som for et par år siden så ut til å oppfylle byens evige drøm om bli den største og beste blant alle byer. Men som måtte forlate denne byen for å bli lykkelig med sin idrett.

- Det er en så deilig følelse at ingen andre kan fatte det. Denne cupseieren er det beste som jeg har opplevd med idretten. Det beviser at jeg hadde rett da jeg reiste vekk fra Bergen og til Bækkelaget.

- Nå er jeg bare lykkelig og kan se ubekymret framover, sier Cecilie.

Seiersglimtet i øynene fortalte at det var et minne for alltid. For første gang etter at hun forlot fødebyen Bergen etter et opprivende oppgjør med lederne i Tertnes, klubben hun spilte for fram til vinteren 95-96, vendte Cecilie hjem i triumf.

Og så kom beskjeden til de bergenske idrettsledere som skjelver i buksene for Cecilies avsløringer i den annonserte boka:

- Jeg er endelig ferdig med alt det vonde som har hendt meg tidligere, var Cecilies definitive muntlige avskjedspresang i triumfens stund til dem hun mener har jaget henne vekk fra Bergen.

- Helt rått, sa Marit

I den avgjørende finalekampen i Oslo var Cecilie umulig å score på akkurat i de viktigste minuttene etter pause. To strafferedninger på rad, og en helt alene mot motstanderen i innhopp. Da sloknet Zagrebs siste håp.

- Det var helt rått å se Cecilie da Kras-spillere satset alt i et desperat forsøk på å snu kampen. Da stengte hun målet.
- Imponerende, svarte landslagstrener Marit Breivik på spørsmålet om det største inntrykket under kampen.