Cecilie sier ja til landslaget

ZAGREB (Dagbladet): Finale cupvinner-cupen, 1. kamp; RK Kras Zagreb- Bækkelaget 23- 23. I løpet av året kommer gladmeldinga Marit Breivik venter på: Cecilie Leganger sier ja til landslagsspill. - Det er ikke lenger spørsmål om hvis, men når hun er klar, sier rådgiver Oddvar Bjørnestad.

- Jenta har bestemt seg. Det blir neppe lenge før hun er tilbake i landslagstrøya, fortsetter Bjørnestad.

- Jeg er klar for et comeback - når magefølelsen sier ja .

- Det handler om trygghet og vilje. Akkurat nå er ikke motivasjonen stor nok. Men den er større enn da jeg kom til Bækkelaget i høst, sier Cecilie Leganger.

I går spilte hun periodevis strålende som i glansdagene - med 22 redninger mot verdens beste hjemmelag, Kras Zagreb.

Likevel er ikke frøken Leganger fornøyd.

Fysisk trening

- Jeg var ikke tøff nok mot de høyrehendte skytterne. Og fysisk er jeg satt langt tilbake etter ett helt år uten trening.

- Fysikken er en av grunnene til at jeg ikke sier et endelig ja til landslaget i dag, sier Cecilie.

Men når neste sesong starter, er hun like godt trent som da hun var verdens beste målvakt.

Etter returkampen mot Kras Zagreb 16. mai blir det to uker fri. Så starter helvetesukene, som Bjørnestad kaller det.

I hele juni og juli skal Cecilie slite og svette det hun orker for at fysikken skal komme tilbake på 1995-nivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kondisjonsbiten er en viktig forutsetning for landslagsspill, sier Cecilie.

Snakker med Marit

Kommunikasjonen mellom Leganger/Bjørnestad og Marit Breivik har i perioder vært dårlig. Nå snakker de oftere sammen.

- Vi har en fin dialog med Marit. Hun er hele tida orientert om hvor vi står og hva som skjer, sier Bjørnestad.

- Hva har fått Cecilie til å ombestemme seg?

- Tenk sjøl: Vi har VM på hjemmebane i 1999. Det blir for dumt hvis Cecilie Leganger ser mesterskapet fra tribunen, sier Oddvar Bjørnestad.

«Aldri mer landslaget,» sa Cecilie da hun kuttet ut. Den uttalelsen angrer hun på i dag.

- Én ting har jeg lært: Jeg skal slutte å bruke ordet aldri om mine sportslige avgjørelser, sier Cecilie.