C'est magnifique C'est magnifique

Glem samhandlingsmønstre og go'fot-teorier et lite øyeblikk: I går var Rosenborg først og fremst artisteri. Fart og finter - og årsaken til en historisk oppgang på Dagbladets spillerbørs.

Vi fikk se alt vi forbinder med Rosenborg: Tryggheten, overgangene, det pulserende kollektivet. Hovedårsakene til at Rosenborg som eneste klubb er i Champions League for sjette gang på rad.

Men vi så også noe mer. Noe nytt:

  • En individualisme vi tidligere bare har forbundet med de mer sydlandske gjestene som har kommet til Lerkendal. Som for eksempel de som var der i går.

Aldri før har så mange Rosenborg-spillere skilt seg ut fra det jevne kollektivet med høyt utviklede individuelle ferdigheter.

Og så lenge de skiller seg ut uten at det går ut over de tradisjonelle kvalitetene - men heller forsterker dem - så må det jo bli praktfullt.

Formidabel

Vi har skrevet det på disse tider i de to siste Champions League-sesongene:

Rosenborg er bedre enn noen gang.

Og selv om Paris St. Germain antakelig ikke tilhører det aller, aller ypperste sjiktet - sammen med lag som Bayern München, Real Madrid og Juventus - så var Rosenborgs prestasjon såpass formidabel at vi likevel tør å gjenta oss selv:

  • Rosenborg er bedre enn noen gang.

I år også.

Og ekstra imponerende blir det når vi ser på den spillerflukten klubben har opplevd de siste månedene:

  • Bjørn Otto Bragstad, André Bergdølmo og John Carew. To såkalte kontinuitetsbærere og én superstjerne.

Ombestemmer

Men en kikk på spillerbørsen forteller deg noe om at reproduksjonsmaskinen Rosenborg har hatt full gass de siste ukene. Antallet artister har aldri vært større: Men fire mann skiller seg ut:

  • Erik Hoftun - og leken hans med Anelka. Arrogant, sterk, feilfri. Mer kan ikke forlanges av en midstopper mot en slik motstander.
  • Ørjan Berg - og den glitrende ballbehandlingen på midtbanen. Nils Arne Eggen og Nils Johan Semb må i fellesskap sørge for at Berg ombestemmer seg i forhold til landslaget.
  • Roar Strand - og fintene og gjennombruddshissigheten som gjorde ham til den beste venstreflanken Rosenborg noen gang har hatt på dette nivået.
  • Jan Derek Sørensen - og to glitrende forspill til to scoringer. Ikke rart Derek er blitt en tvistesak mellom to av de beste klubbene i Bundesliga.

Men det var flere:

  • Christer Basma har fått førsteberøringen og selvtilliten som gjør at han plutselig framstår som en naturlig høyreback for Norge mot Wales om en snau måned.
  • Fredrik Winsnes er bortimot feilfri med ballen i beina, og da pasningene stemte etter pause, løftet han seg opp mot sin beste prestasjon i Champions League.
  • Bent Inge Johnsen oppførte seg som om han har vært Erik Hoftuns makker gjennom et langt liv, og har i tillegg den pasningsdimensjonen Bjørn Otto Bragstad manglet.
  • Frode Johnsen hadde akkurat de kvalitetene vi håpet på: Et internasjonalt snitt i form av både scoring og målgivende. Det er mer enn godkjent på dette nivået.

Og bare for å fullføre med elleve mann: Bent Skammelsrud viste seg like verdifull som alltid, keeper Arni Gautur Arason var strålende de få gangene han måtte aksjonere - og Ståle Stensaas skal ha ros for selvdisiplinen og moralen på en kveld da alle de andre var gode.

Om fem dager er det Bayern München borte. Og forhåpentligvis en bekreftelse på at Rosenborg er bedre enn noen gang. Så uvirkelig det enn er.

PRAKTFULLT: Rosenborg og Jan Derek Sørensen imponerte alle på Lerkendal i går. Rosenborg er bedre enn noen gang, skriver Dagbladets fotballkommentator Øyvind A. Monn-Iversen.