ET PEK TIL KRITIKERNE? I snart ti år harTysklands skøytehelt Claudia Pechstein forsøkt å få omgjort dommen for bloddoping. Nå blir den definitivt stående FOTO: AP/Peter Dejong.
ET PEK TIL KRITIKERNE? I snart ti år harTysklands skøytehelt Claudia Pechstein forsøkt å få omgjort dommen for bloddoping. Nå blir den definitivt stående FOTO: AP/Peter Dejong.Vis mer

Dommen mot Claudia Pechstein opprettholdt

Claudia lå langt foran Bjørgen. Nå er hun avslørt en gang for alle

Den tyske skøytelegenden toppet nesten medaljestatistikken over tidenes kvinnelige olympier. Fortsatt splitter hun hjemmepublikummet.

DA Marit Bjørgen som godt voksen skiløper startet sin eventyrlig olympiske gullreise i Vancouver 2010, var skøyteløperen Claudia Pechstein nær toppen av den presitsjetunge lista over vinter-OLs beste kvinnelige utøvere. Mens Marit tok sitt første OL-gull, var den tyske idrettslegenden utestengt for bloddoping.

Nå er Pechstein-saken aktuell igjen. Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen har tilkjent henne 8000 euro i erstatning fordi den siste rettergangen i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) ikke var åpen. Det er et viktig steg mot mer åpenhet i idrettens ulike dopingsaker.

Samtidig slo Menneskerettighetsdomstolen fast at CAS i denne saken har fungert både uavhengig og upartisk. Det er enda et stempel på at den snart ti år lange rettergangen mot Claudia Pechstein for ulike sivile og idrettslige domsstoler i seg selv har vært rettferdig.

AKKURAT det bestrider Pechstein. Hun er innstilt på å kjempe videre.

Underveis har hun knyttet sin sak til andre som har snudd nederlag i retten til seier. Som for eksempel den amerikanske morddømte Amanda Knox; den unge utenlandsstudenten som i fire år satt fengslet for et bestialsk knivdrap på en engelsk medstudent i Italia før hun slapp fri på grunn av en overraskende utvikling i saken:

- Denne dommen er en absolutt seier også for meg, sa Claudia Pechstein da Knox ble løslatt i 2011 og fikk reise fra Italia; en noe spesiell sammenligning som kanskje forklarer litt hvorfor Pechstein har klart å holde det gående sammenhengende i rettssaler og på isen helt siden hun ble avslørt for bloddoping i 2009.

Men mens Knox sin fortelling ble til en medrivende Netflix-serie, er det nå mindre sjanse enn noen gang for at Pechstein blir renvasket.

HENNES rettsdrama begynte midt under verdensmesterskapet på Hamar i februar det året. Da stoppet det internasjonale skøyteforbundet (ISU) plutselig en av sine mest populære utøvere. De våget ikke å si hvorfor. Claudia Pechstein var angivelig blitt syk på stevnets avsluttende dag.

Det var en feig beskjed fra skøytelederne, men likevel et uvant dristig valg. Internasjonale særforbund pleier nødig å tukle med stjernene sine uten helt klare dopingfunn.

Hos Pechstein var det to uvanlige blodprøver og en gryende mistanke om at sportens gamle dronning hadde stoppet den naturlige aldringsprosessen på et unaturlig vis. For hvorfor hadde hun i siste liten skiftet treningssted 12 ganger i løpet av den siste måneden inn mot mesterskapet på Hamar, og blitt så umulig å finne for dopingjegerne? Det mønsteret kombinert med mange tidligere høye prøveverdier gjorde at jegerne før VM sirklet stadig nærmere ett av skøytesportens største bytter.

DA var denne veteranen med sine fem OL-gull nylig blitt kåret til Årets Kvinnelige Utøver i Tyskland. 37 år gammel var hun tilsynelatende en bedre skøyteløper enn noen gang. De siste sesongene hadde vært strålende, men resultatene hennes var altså ikke til å stole på. Under testene to dager på rad i Hamar viste prøvene en abnorm produksjon av nye røde blodlegemer; et kjennetegn på bloddoping eller en underliggende, alvorlig sykdom.

Konfrontert med disse tallene, trakk Pechstein seg fra stevnet. Så hentet ISU-ekspertene fram ulike prøver helt tilbake til 2 000. De tegnet et bilde av en løper som de siste årene produserte ferske blodceller når det gjaldt som mest på isen. Disse funnene resulterte i en oppsiktsvekkende rettssak :

  • Claudia Pechstein var den første i internasjonal idrett som ble stoppet på grunnlag av de såkalte «blodpassene».

Men selve tiltalen og den senere CAS-dommen på 2 års utestengelse forholdt seg bare til verdiene fra prøvene tatt på Hamar.

FØDT i 1972 i Øst-Berlin var Claudia så gammel at hun rakk å representere Øst-Tyskland. Da hun ble avslørt og dømt, så mange landsmenn saken som det siste farvel med det umenneskelige østtyske statsstyrte dopmaskineriet.

Så enkelt er det neppe. Claudia Pechstein har nesten hele tida konkurrert for et gjenforent Tyskland der doping mer og mer er blitt betraktet som svik. Derfor var saken i seg selv en personlig tragedie.

Etter at Bjørgen med sine tre gull i Vancouver raskt tok inn på Pechstein på medaljeoversikten, opplevde den tyske veteranen et nervøst sammenbrudd. Det hadde såvisst ingen ting å gjøre med de forgjengelige medaljene. Claudia var i ferd med å bli utstøtt av arbeidslivet for dopingbruken sin. Som ansatt i tysk politi risikerte hun å miste jobben.

SLIK gikk det ikke. Kanskje fordi doping da ennå ikke var blitt kriminalisert i Tyskland. Claudia har beholdt politijobben under hele denne langvarige juridiske prosessen.

Saken hennes har vært gjennom absolutt alle runder i det tyske sivile rettsapparatet, samt en behandling i sveitsisk høyesterett for å få overprøvd både idrettens dom og CAS sin funksjon som voldgiftsdomstol. Selv om hun underveis har fått tysk støtte for kritikken mot CAS, ble alt til ingen nytte. Claudia Pechstein har til slutt tapt hver eneste gang før Menneskerettighetsdomstolens konklusjon om at hun ikke med noen rett kan anklage CAS for annet enn manglende åpenhet i forhandlingene.

I det tyske olympiaidrettsforbundet er hun likevel hentet inn i varmen igjen. En uavhengig ekspertkommisjon nedsatt av forbundet konkluderte for tre år siden med at hun var uskyldig dømt, og seinest før OL i Pyeongchang var nesten 46 år gamle Pechstein i sitt syvende vinterolympiade aktuell som tysk flaggbærer. En ære hun naturligvis var svært opptatt av å få.

DEN fikk hun ikke. Også på hjemmebane i Tyskland er denne saken for splittende. Etter ti års rettsstrid er det fortsatt mange nok som ser at den juridiske og medisinske dokumentasjonen for dommen mot Claudia Pechstein er sterk.

Med avgjørelsen i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen er det et greit utgangspunkt.

Det er ironisk nok en utøver som er blitt rettferdig dømt for bloddoping, som nå hjelper fram mer åpenhet i idrettens rettssystem.

DET presset er heldigvis økende med Europarådet som den viktigste aktøren. Der har rådets norske generalsekretær Thorbjørn Jagland før og under vår egen Johaug-sak vært opptatt av å få en åpen rettegang også i idretten.

Kanskje vil nettopp denne åpenheten vise at idrettens voldgiftssystem har et iboende problem. De ulike partene i CAS har slett ikke alltid interesse av objektiv etterforskning for å få fram sannheten om tvistene sine. For eksempel er det ikke gitt at det internasjonale skiforbundet (FIS) bak lukkede dører ønsket å legge fram uavhengig etterforskning som gjorde at Johaug fikk en lavest mulig straff.

Der skiller CAS-dommen mot Claudia Pechstein seg fordelaktig ut. Det skriftlige materialet forteller om et rettssystem som virkelig prøvde å komme til bunns i uenigheten om de abnorme prøveverdiene fra Hamar. Blant annet gjennomgikk skøytestjernen etter ønske fra aktoratets medisinske hovedvitne en omfattende medisinsk testing av en av Tysklands fremste blodeksperter for å se om hun kunne ha en underliggende blodsykdom som slo ut hver gang det var et viktig skøytestevne.

DISSE testene viste at hun var helt frisk. Først flere år seinere kom annen tysk medisinsk ekspertise til en alternativ konklusjon.

Men rettferdigheten i rettssystemet blir stående.