Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Cowboyer fra det ville Voss

Kari Traa var mer hjulbeint enn en ekte kugutt da hun var småjente. Nå er hun rett i beina med stø kurs mot OL i Torino. I sommerserien «Mitt forbilde» lufter hun villvossingen Hans Engelsen Eide.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vossinger på Oslo-besøk. Ikke for å kjøre i byens lysløype, men for å markedsføre klær. Merket Kari Traa. Du vet, hun derre kulekjøreren som er helt OL-rå. Hennes forbilde er også av arten uslipt: Hans Engelsen Eide.

- Første gang jeg så Hans, var under et lokalt renn i Voss. Det var vel før OL i 1988. Det var ikke mye jeg visste om ham. Jeg begynte å kjøre sjøl i 1989, og jeg har alltid vært interessert i ski og fotball. Jeg så Hans og fristilgjengen og syntes det så tøft ut, men jeg torde ikke å snakke med dem. Det tok noen år før jeg våget å yppe meg, sier Kari Traa over en kopp kaffe av den moderne typen.

Det vil si at steamet melk kalles latte og er dobbelt så dyr.

- Hadde ikke Kari valgt ski, hadde hun vært på landslaget i fotball, sier Hans.

Han har ikke vondt for å si ting med enkle, tabloide grep. Han startet forresten opp med fristilkjøring på ski i 1980.

- Det var seriøst fra dag én, seriøst på Mons disco. Det var disko og ski. Da vi ble med i Skiforbundet i 1983, forsvant gleden, forteller Engelsen Eide.

- Han danset ballett også i løypa. Det var tøft, smeller det fra Kari i ertehumør.

De to kjenner hverandre godt. Begge evner å snakke uten å tenke så mye over det de sier. Og det er ganske fint å slippe «ingen kommentar»-preik som politikere og næringslivsledere lirer av seg.

Sanndrømt

Kari sier dette om hvorfor hun trakk fram Hans som sitt forbilde:

- Jeg tenkte først det var dumt å si at Hans var et forbilde fordi vi kjenner hverandre så godt, men samtidig var det jo det han var. Jeg drømte faktisk en gang at Hans sto og heiet på meg under et mesterskap, sier Kari.

- Du var sanndrømt, svarer Engelsen Eide.

- Hvordan var Hans som aktiv?

- Han var litt baktung, men hoppet vanvittig høyt, forteller Kari.

Ved nabobordet sitter det en mann og hygger seg i byens aftensol. Han drikker te og patter på ei diger vannpipe.

- Jeg kjøpte ei vannpipe i Egypt, sier Kari, og så skifter temaet igjen.

Hun snakker som en foss fra Voss.

- Hva slags forbilde var Hans?

- Det er viktig for alle unger å ha forbilder, tror jeg. Å ha noen å strekke seg etter. Viktig med forbilder som står for noe positivt. Hans har alltid vært ærlig, og han har alltid vært veldig flink til å gi ros.

Skal være gøy

- Hva er det Kari har i løypa som gjør henne best?

- Kari er totalt uredd, og så er hun sterk. Hun kunne ha vært litt bedre koordinert, men får hun beskjed om å hoppe, så gjør hun det, sier Engelsen Eide.

- Jeg er dum, veit du, svarer Kari.

Hans legger til:

- Og så har hun den egenskapen at hun ikke tenker resultat, men smiler uansett hvordan det går.

- Ja, det skal være skoi. Det er bedre å satse alt og krasje enn å få en kjedelig tredjeplass, sier Kari.

Skrubbsår og blåmerker

Vossajazz er en årlig affære som gir byen et litt annet bilde enn selve urbygda med smalehovud, juleøl, hest og slede, blondiner på ski og et lite stykke melkesjokolade.

- Hvordan var det å vokse opp på Voss?

- Oppveksten min var utrolig fin. Vi fikk stor frihet og hadde stor plass å boltre oss på. Det fine med Voss er at det ikke er store avstander, du kan sykle dit du vil - og så har vi naturen og bakkene. Vi var «Gullfjordunger». Jeg blir trist når jeg i dag ser unger som har problemer med å gå opp en bakke. Deres foreldre må virkelig skjerpe seg.

- Unger skal ha mange skrubbsår og blåmerker i oppveksten, sier Hans.

Arne om Hans

En av sjefgutta på tur er vossingen Arne Hjeltnes. Han har vært Hans' venn siden videregående skole, og i et intervju i Bergens Tidende mente Hjeltnes at Voss uten Hans er som Hans uten Grete, nesten:

- Han er en veldig viktig skikkelse for ei lita bygd som Voss. Han sier alltid «Ja, la oss prøve». Han er ingen villstyring. Men jeg vil kalle ham fryktløs på egne vegne. Jeg satt ringside da han vant verdenscupen på Voss i 1987. Vi snakkes fortsatt en gang i uka, sa Hjeltnes til avisa.

- Er Hans villere enn deg, Kari?

- Ja, helt klart. Og så har han det i kjeften også. Jeg liker nok luft bedre enn vann, og det kommer av at jeg som liten ble holdt under vann mot min vilje. Det henger i fortsatt. Jeg vil heller hoppe i fallskjerm enn å oppholde meg under vann. Skal forresten være med i lag-NM i fallskjerm i år. Vi trener som besatt.

Med og uten Traa

Det var Kari Traa-luene som fikk de to til å bli samarbeidspartnere i Kari Traa AS.

- Vi skal selge en livsstil, noe som er annerledes, friskt, vilt og sporty, sier Hans.

- Hva slags forretningstalent har du, Kari?

- Business? Ikke spør meg om det, men klærne har blitt godt mottatt. Sommerkolleksjonen går så det suser, og til høsten blir det en større kolleksjon.

- Hva gjør du når du ikke trener, reiser og kulekjører?

- Når jeg skal slappe av, liker jeg veldig godt å sy og snekre, lage ting. Nå har jeg kjøpt leilighet i Oslo. Jeg har aldri likt Oslo, men det er nødvendig i en periode å ha et sted der, fordi det blir mye reising. Det er vel også på tide å flytte hjemmefra, men det skal bli spennende å finne ut hvordan jeg skal gjøre husarbeid. Innflyttingsfesten skal bli fin, sier Kari, som kommer til å bruke 35 skidager før sesongstart.

Den er i slutten av november.

- Tidligere har jeg hatt 100 skidager, og det er for mye.

Det ble hurlumhei da Kari stilte opp nesten uten en tråd på bilder. Vennen Hans viste at venner er til når det gjelder. Han dro også av seg klærne og lot seg avfotografere med ei hånd i skrittet.

- Kari, deg sjøl som forbilde for unger?

- Som helhet tror jeg det er ok. Rådet fra moren min har alltid vært: «Vær deg sjøl, Kari». Og det rådet følger jeg. Du kommer langt med det.

GODE VENNER: Kari Traa og Hans Engelsen Eide i en bakgård i Oslo. Det er noe helt annet enn å møte en middels popstjerne bak et par solbriller på en hotellbar midt i byen. Befriende godt å treffe to mennesker som gir bånn pinne. - Det skal være gøy, både jobb og idrett, sier de to. <!--FOTO-->
VILLSTYRING: - Hans er villere enn meg. Alt skal prøves, og så har han det i kjeften også, sier Kari Traa om sambygdingen.