Cupjubilant uten spilletid

Brannskadde Jørn Willy Andersen (22) er på sin 20. Norway Cup i år. Men på grunn av skadene har han aldri fått spille sjøl.

EKEBERGSLETTA (Dagbladet): Jørn Willy Andersen har vært dommer på Ekebergsletta ei uke i året siden 1999, men han fikk aldri være med som spiller. Åtte år gammel fikk han andre- og tredjegradsforbrenninger over to tredeler av kroppen etter at familiens hus i Fredrikstad brant.

-  Jeg våknet midt på natta og så flammene komme opp trappa. Jeg ropte på mamma og pappa, og prøvde å komme meg ut vinduet. Men vi var i andre etasje, så jeg torde ikke å hoppe. Pappa hang i vinduet ved siden av, og fikk revet meg løs fra vinduskarmen og ned på bakken. Men skaden var allerede skjedd, forteller Andersen.

Han fikk transplantert hud og ble skrevet ut av sykehuset etter elleve uker, men måtte motvillig gi opp fotballen.

-  Den nye huden pustet ikke like bra, og jeg merket at jeg ikke klarte å henge med de andre guttene. Det føltes utrolig kjipt, sier Andersen.

Debutalder: fire dager

Forholdet til Norway Cup begynte da han var fire dager gammel. Faren jobbet som journalist under turneringa i 1982, og tok den nyfødte sønnen med rundt på Ekebergsletta.

-  Norway Cup er den perfekte avslutninga på vår- og sommersesongen. Jeg gikk glipp av Norway Cup etter brannen i 91 og en tysklandsferie i 95. Sommeren føles ikke som den samme uten, sier Andersen.

Han har vært med som tilskuer, supporter og hjelpegutt, men rakk ikke å bli gammel nok til å spille før brannen gjorde ham spilleufør. Dømminga ble etter hvert Andersens nye Norway Cup-lodd.

 BLÅSER I DET: -  Vi må være litt selvpinere, vi som holder på med dette, sier dommer Jørn Willy Andersen fra Fredrikstad. Foto: Frank Karlsen
BLÅSER I DET: - Vi må være litt selvpinere, vi som holder på med dette, sier dommer Jørn Willy Andersen fra Fredrikstad. Foto: Frank Karlsen Vis mer

Vil ha liv på sletta

-  Det å trekke seg ut av fotballen var ikke et alternativ. Jeg snakka med mange dommere, og bestemte meg for å ta dommerkurs for seks år siden, sier Andersen.

I den vanlige sesongen dømmer han interkretsserien i Østfold. Under Norway Cup bor han på Brannfjell skole sammen med den samme dommergjengen hvert år. Men det morsomste cupminnet involverer en gjeng kenyanske trommeslagere.

-  Da jeg dømte jentelaget til Mathare United i fjor, hadde supporterne på sidelinja med seg trommer. De spilte hele tida og var utrolig morsomme, så jeg ba jeg dem spille høyere. Vanligvis vil dommere ha fred. Jeg syns det skal være mest mulig liv under Norway Cup, sier Andersen.

Foreldrene verst

Men sjøl om 22-åringen er glad i liv og engasjement, fins det grenser. For dommerhets er en av Norway Cups skyggesider.

-  Foreldrene er desidert verst. Sjøl om vi gjør feil, blir det latterlig når de brøler for hver feildømt corner eller frispark på midtbanen. Vi må være litt selvpinere, vi som holder på med dette, innrømmer Jørn Willy Andersen.