FØLER SEG HJEMME: 1860 München-supporterne på Grunwalder stadion. Foto: FourFourTwo
FØLER SEG HJEMME: 1860 München-supporterne på Grunwalder stadion. Foto: FourFourTwoVis mer

Da alt gikk galt for den tidligere storklubben:
- Verste dagen i mitt liv

Eieren sa i 2011 at klubben ville være like gode som Barcelona i Champions League innen 2021. I stedet er kaosklubben 1860 München i fjerdedivisjon i Tyskland.

(FourFourTwo): Drømmen hadde blitt til et mareritt. Dette var en stolt klubb som blant annet hadde spilt finale i Cupvinner Cupen på Wembley i 1965.

De hadde flyttet til en imponerende ny stadion. De hadde satt som mål å spille i Champions League. Og likevel var de her, kjempende mot nedrykk og et pinlig hjemmetap.

Da supporternes sinne og frustrasjon rant over, måtte kampen stoppes. Fansen var rasende. Rasende på eieren, rasende på stadionanlegget, rasende på alt.

Dette kunne vært beskrivelser av hendelser på London Stadium, hjemmebanen til West Ham, men det var det ikke. For det var 1860 München, motstanderen til West Ham i den omtalte finalen i 1965, og ting var mye verre enn et hjemmetap mot Burnley.

- Det var et av de tristeste dagene i hele mitt liv, forklarer veteransupporteren Franz Hell, som bærer et etternavn som passer alt for godt til det som utspilte seg på banen for hans elskede fotballklubb, da politiet måtte stoppe rasende supportere fra å storme banen.

Den måneden på Allianz Arena, hadde Bayern München vunnet Bundesliga for femte år på rad. Ti dager seinere, spilte byrival 1860 München playoff for å unngå nedrykk til andredivisjon, på samme stadion.

Ting så lovende ut etter 1-1 i den første kampen mot tredjedivisjonslaget Jahn Regensburg. Men foran 62 000 tislkuere tapte de den andre kampen 0-2.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De scoret to raske mål i den første omgangen og du skjønte at det var over, sier Rainer Kmeth.

- Tilskuerne tok av, og du håpet bare at kampen ville slutte. Jeg reiste hjem uten følelser. Jeg følte meg tom, sier han.

Ting ville likevel bli enda verre for 1860 München. De rykket ikke ned én divisjon, de rykket ned til fjerdedivisjon - amatørligaen i regionen - som følge av en intern krangel som gjorde at klubbens hovedeier Hasan Ismaik nektet å betale 11 millioner euro i lisenspenger for å spille i tredjedivisjon.

Alt var rotete.

Likevel skjedde den ene tingen som 1860 München-fansen alltid hadde ønsket. Klubben hadde samtaler med Bayern og forlot Allianz Arena. De gikk tilbake til sin gamle stadion Grunwalder, som supporterne mente hadde vært klubbens hjem siden 1911.

I motsetning til West Hams Boleyn Ground, som ble lagt i grus i 2016, sto Grunwalder stadion fortsatt oppreist. Såvidt.

FØR KAMP: Supporterne på vei inn på stadion. Foto: FourFourTwo
FØR KAMP: Supporterne på vei inn på stadion. Foto: FourFourTwo Vis mer

Velkommen hjem igjen

FourFourTwo forventer ikke luksus når vi ankommer Grunwalder en fredags kveld før et møte med SV Seligenporten, et ukjent lag fra en liten by med 5000 innbyggere.

Det er ikke noen behagelige seter her og stadion lyser heller ikke opp i imponerende blå farger, som Allianz Arena gjorde da 1860 brukte det som sin hjemmebane. Det er til og med ikke noe tak i noen av endene, hvor en åpen terrasse er separert fra banen ved hjelp av høye gjerder, noe som minner om 80-tallet.

- Når det er drittvær er Allianz Arena best, men når det gjelder fotball, er det her, sier supporter Walter Michel til FourFourTwo.

Michel holder på en boks med øl. Han har såvidt noen tenner igjen og ser ut som en mann som har sett det meste.

- Min første kamp var i 1981 - det var på Olympiastadion. Så kom vi hit, så til Allianz Arena, og nå er vi her igjen.

Grunwalder hadde vært hjemmet deres da de ble Bundesliga-mestere i 1966, men i 1972, to måneder etter at banen ble brukt til Monty Pythons «Philosophers' Football Match», ble anlegget skadet av en orkan og klubben måtte flytte.

Et år tidligere hadde hovedtribunen brent ned og i 1934 hadde Grunwalder blitt bombet av det kongelige britiske luftforsvaret. Men uansett hva som skjedde, overlevde anlegget.

Etter et opphold på Olympiastadion returnerte 1860 til sitt spirituelle hjem tidlig på 80-tallet, da finansielle problemer gjorde at klubben rykket ned på amatørnivå. Det høres kjent ut..

Reisen tilbake til den øverste divisjonen gjorde at de tok farvel med Olympiastadion igjen i 1995. Men så rykket de ned til andredivisjon i 2004, og de returnerte til sitt gamle hjem for en kort periode i det som var planlagt å være et farvel, før de flyttet til Allianz Arena med en tilskuerkapasitet på 75 000.

Selv om fansen likte Grunwalder med alle sine mangler, var ikke anlegget lenger i stand til å brukes. Dette var et endelig farvel.

STORSLÅTT: Allianz Arena i München. Foto: Michael Zemanek/BPI/REX/Shutterstock/NTB Scanpix
STORSLÅTT: Allianz Arena i München. Foto: Michael Zemanek/BPI/REX/Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Kontroversielt

Det at 1860 delte stadion med rivalene Bayern var kontroversielt og sannsynligvis dømt til å mislyktes. Dette var ikke San Siro, hvor AC Milan og Inter nærmest har samme status.

Bayern er en mye større klubb og i 2006 hadde klubben kjøpt ut Sechzigs 50 prosent av stadion for 11 millioner euro, for å kjøpe andredivisjonsklubben ut av finansielle problemer. Ikke bare var Die Löwen den minste klubben, nå var de leietakere.

- Allianz Arena var Bayerns hjem, ikke vårt, forklarer supporter Matthias Rostan.

- Det lå midt i ingemannsland også. Her er vi i byen og du kan drikke øl på forhånd. Det er bare en bedre følelse, mener han.

- Den store arenaen føltes aldri som et hjem for oss, fortsetter Kmeth, en livslang 1860-supporter som nå jobber for klubben.

- Den var alt for stor for oss. De første sesongene hadde vi 40 000 eller 50 000 tilskuere og seinere 60 000 i en cupkamp mot Borussia Dortmund. Men hvis det ikke var fullt, var det stille. Det var ikke som her - det er høy lyd og galskap her. Dette er ikke Allianz Arena, men de sier at hjemmet er der hjertet er. Dette er stedet.

For Franz Hill har det vært som å gjenskape barndomstiden.

- Min første kamp her var på tiårsdagen min. Det var i august 1963, dagen da Bundesliga startet. Jeg sto med min far under den store klokka bak målet og var så imponert over atmosfæren. Jeg har nesten vært på hver hjemmekamp siden.

Bundesliga det året fikk kun lov til å ha et lag fra München og 1860 fikk muligheten i stedet for Bayern, som ble en del av ligaen to år seinere, og som har vunnet ligaen 26 ganger siden Sechzigs eneste triumf i 1966.

Føler med dem

Die Löwen har hatt sine øyeblikk siden da: de konkurrerte i Champions League-kvalifiseringen i 2000/01-sesongen, hvor de tapte mot Leeds som til slutt kom til semifinalen.

Men nå risikerer de å bli ydmyket ved å være i samme liga som Bayerns reservelag.

- Vi måtte spille mot andrelaget deres og vi tapte, sier Kmeth.

- Det var galskap å se på - å spille med førstelaget mot gutter på 17, 18 og 19 år - og tape. Det var hjerteskjærende.

Bayern-fansen likte det, men byrivaleriet har tatt en vending som gjør at Hell føler seg ukomfortabel.

- Normalt er det et veldig sterkt hat mellom Bayern og oss. Det er bare to lag i verden jeg bryr meg om - det ene er 1860 og det andre er Bayerns motstander i hver kamp. Da de tapte Champions League-finalen i 2012 hjemme mot Chelsea, smilte jeg i tre dager. Men det er bedre at de hater oss også, i stedet for å si: «Vi skulle ønske dere kom tilbake til andre- eller tredjedivisjon. Vi vil ikke at de skal synes synd på oss. Jeg liker ikke det», sier Hell.

Topplasseringen har hele tiden vært hovedmålet denne sesongen, og Schzig leder den regionale ligaen med seks poeng før kveldens kamp. Bayerns reservelag er nummer to.

Dersom de vinner ligaen, vil de spille playoff mot andre regionale vinnere, hvor blant annet den tidligere Bundesliga-klubben Energie Cottbus vil være med.

1860 elsker å se på seg selv som den ekte München-klubben, arbeiderklassens klubb.

- Bayern-fansen kommer fra regionen, byen er blå, forklarer Kmeth.

Upopulær eier

Det er likheter med hvordan man ser på ting med Manchester United og Manchester City. Men der City har blomstret under eierskap fra Midtøsten, har situasjonen for 1860 blitt verre etter at Hasan Ismaik kjøpte 60 prosent av selskapet i 2011, da klubben var i fare for å gå konkurs.

Den nye eieren hadde store ambisjoner.

- Han sier vi skulle spille i Champions League. Han sa at vi ville bli like gode som Barcelona i 2021, men se hvor vi er nå, sier Rostan.

Deler av problemet er at Ismaik kun har 49 prosent av klubbens stemmerett på grunn av tysk fotballs 50+1 regel, som sier at klubbens medlemmer alltid har siste ord.

Når 1860 Münchens medlemmer ikke er enig med Ismaiks planer for klubben, blir det ikke gjennomført. Han har pengene, men de har makten. Ian Ayre forlot overraskende Liverpool i fjor for å bli administrerende direktør i 1860 München, men sa opp allerede eter to måneder da han innså at interne uenigheter gjorde at det var umulig å få noe gjort.

Ismaik foreslo å gå rettens vei for å gå mot 50+1 regelen, noe fansen ikke likte, som ser på reguleringer som et fundament i den tyske fotballkulturen. Da han ikke fikk det som han ville, bestemte han seg for å ikke betale lisensen for tredjedivisjon, men fortsatt har han aksjemajoritet i klubben.

- Jeg mener vi er en av de galeste klubbene i Europa, innrømmer Kmeth.

- Hver gang du tenker at alt er i orden, kommer det nye problemer - og det er ikke små problemer, det er et stort problem.

Skeptiske

Da RB Leipzig spilte seg inn i Champions League med eksterne midler, er 1860 Münchens problemer et symbol på hvorfor så mange tyskere fortsatt er skeptiske til utenlandske investorer.

- Vi har 50+1 i Tyskland og vi ønsker at det skal bli værende, sier Rostan.

- Ismaik har bare tatt feil avgjørelser. Vi ønsker at han skal dra, men det tror jeg ikke han vil. Det har vært protester på omtrent alle kampene.

Rostan er en del av klubbens harde supporterkjerne som står på Westkurve på stadion. I en alder av 65 år er Hell litt mer forsonende.

- Dersom vi ikke blir enig med Ismaik, vil vi alltid være i samme situasjon, sier han.

- Klubben er alt for sterk for å bli ødelagt fra utsiden, men vi er veldig svake på innsiden. Det er to grupperinger og de jobber ikke sammen. Ismaik ønsker å ha en mening om hva han skal bruke pengene til - han har brukt rundt 70 millioner euro, likevel spiller vi i fjerdedivisjon.

Sechzig hadde et av de største budsjettene i andredivisjon forrige sesong. Men de har også byttet manager 12 ganger de siste seks årene, selv om den tidligere vingen Daniel Bierofka har imponert siden den portugisiske manageren Vitor Pereira forlot klubben i sommer.

Nesten hele troppen forsvant også, som gjorde at et nytt lag ble formet, stort sett bestående av spillere fra reservelaget.

Klubben har en sterk tradisjon med å utvikle unggutter - Borussia Dortmunds midtbanespiller Julian Weigl er blant dem som har gått gradene i 1860.

- De siste 10 årene har 20-25 spillere gått fra akademiet vårt til Bundesliga, avslører Günther Gorenzel, en tidligere ungdomstrener som nylig returnerte som sportsdirektør.

- Styrken til klubben er fanskaren, den store tradisjonen vi har og et veldig sterkt akademi. Det vil alltid ha en framtid på grunn av de tingene.

Hans oppgave er å bruke de styrkene for å hjelpe klubben oppover igjen, etter et mareritt i 2016/17-sesongen da ikke bare førstelaget rykket ned, men også U19- og U17-laget gjorde det samme.

Vi snakker med Gorenzel i en korridor - klubbens forklarer at det rett og slett ikke er noen rom i Grunwalder hvor vi kan snakke. Det er heller ikke noe VIP-område, noe som begrenser klubbens mulighet til ekstra inntekter, siden billettene koster så lite som 14 euro.

Pressefasilitetene er enkle også.

- På en måte liker jeg meg her, men når det gjelder internett og utsikt til banen, er det mye bedre på Allianz Arena, innrømmer Matthias Eicher, som er reporter i Abenzeitung München.

- En renovasjon ville vært bra, ikke sant!?

LAGER STEMNING: Det er bra trøkk på kampene til 1860 München. Foto: FourFourTwo
LAGER STEMNING: Det er bra trøkk på kampene til 1860 München. Foto: FourFourTwo Vis mer

God stemning

Vi finner et sete et stykke fra presseboksen og blant fansen på hovedtribunen. Rocke-musikk og klubbsanger kommer dundrende ut av høyttalerne før avspark, som klubben sier offisielt vil skje 18.60 - det er 19.00 for deg.

En eldre tilskuer holder på en gammeldags skramle samtidig som laget kommer ut av tunnelen - FourFourTwo begynner allerede å føle at vi har reist tilbake i tid.

Ultras-supporterne veiver med gigantiske flagg og tenner på røykbomber, samtidig som de har hengt opp flere store bannere som dekker Westkurve.

«Einmal Lowe, immer Love» (en gang løve, alltid løve) står det på det ene, med referanse til klubbens kallenavn. «50+1 muss bleiben» (50+1 må bli værende) står det på et annet.

Tilskuerrekorden på Grunwalder er 58 560, men på grunn av sikkerhetsgrunner er kapasiteten nå 12 500. En del av Westkurve er også stengt. Stadion er utsolgt i kveld, slik den har vært hele sesongen. Det er ingen tegn til Seligenporten-supportere, kun tre personer med røde skjerf.

Stolpene på hovedtribunen gjør at mange får begrenset sikt. FourFourTwo finner seg et godt sted, men når folk kommer seint med ølen i hånda, bli alle spurt om å flytte seg noen seter til siden, og vi oppdager nå at stolpene nå blokkerer utsikten til begge målene.

Baner som dette eksisterer ikke lenger i England etter nye regler. Grunwalder har blitt bevart fordi det var eid av byens myndigheter, og var et hjem for andrelaget til både Bayern og 1860 München.

Mangelen på tak i begge ender har ingen innvirkning på atmosfæren, hvor en som står med Ultras skriker inn i en megafon mens fansen roper «Sechzig! Sechzig!».

Når det gjelder lydnivået, så føles det ikke som en fjerdedivisjonskamp. En eldre fyr reiser seg på hovedtribunen og begynner å spille på et munnspill. Han får masse applaus når han er ferdig, og setter seg ned igjen.

Snart reiser alle på stadion seg, når Markus Ziereis stanger 1860 i ledelsen. Speakeren på stadion annonserer det velkjente «Tooooooooor fur 1860», før en velkjent rutine utspiller seg. «Sechzig!» svarer publikum.

«Nummer 24, Markus...»

«Ziereis!»

«Markus!»

«Ziereis!»

«MARKUS!»

«ZIEREIS!»

Den enkle måltavla blir raskt til «Heim 1 Gaste 0» (Hjemmelag 1 Bortelag 0), og det er tid til et nytt stykke fra mannen med munnspill før dommeren blåser for pause.

På det tidspunktet forlater vi plassen for å snakke med klubbpresident Robert Reisinger i et annet merkelig intervjuområde: garderoben til hjemmelaget.

- Dette er riktig stadion for oss i denne ligaen, sier han.

- Hvis du spiller i fjerdedivisjon, må du spille på en liten stadion og ikke en stor arena. Det var et økonomisk valg, men vi har også en historie å fortelle nå, siden vi har kommet hjem igjen.

LOJALE: Supportere har møtt opp i god tid før kamp. Foto: FourFourTwo
LOJALE: Supportere har møtt opp i god tid før kamp. Foto: FourFourTwo Vis mer

Ikke god nok

Klubben har fått tillatelse til å øke kapasiteten til 15 000 neste sesong, men Grunwalder er en korttidsløsning.

Det foreligger ikke noen planer om å returnere til Allianz Arena, og 1860 ville neppe fått godkjennelse for å avholde hjemmekamper på Grunwalder hvis de rykket opp til andredivisjon igjen, hvor det er andre regler som gjelder.

Stadion vil trenge renoveringer, men pengene må komme fra eierne av anlegget, myndighetene. Beliggenheten gjør også oppgraderinger lite trolig.

- Stadion er god nok for tredje- og fjerdedivisjon, sier Reisinger.

- For øyeblikket vil vi forsøke å bli værende her. Vi må ta det gradvis, så får vi se hva byen sier og bestemmer seg for. Det er vanskelig - det er alltid et spørsmål om penger. Vi har mange supportere, men ikke så mye penger.

Vi drar tilbake til setene våre og ser at Seligenporten holder på å utlikne. Det begynner å regne samtidig som folk begynner å bli nervøse. Men med 13 minutter igjen å spille, løper Ziereis seg fri og sender ballen forbi en utrustende keeper og i det tomme målet.

All nervøsiteten forsvinner og det samme gjør regnet. Mannen med munnspill starter å spille igjen og en supporter forsøker å skape en Mexicansk bølge. Han forsøker i 15 minutter, men får bare med seg en til og strekker til slut ut armene i skuffelse.

Philipp Steinhart scorer på et frispark seint i kampen og fastsetter resultatet til 3-0, noe som betyr at 1860 München leder ligaen med ni poeng.

Hele laget feirer foran ultras når sluttsignalet går. Etter årevis med problemer ser det ut som en klubb som er i ferd med å finne lykken igjen; en fotballklubb som har funnet tilbake til sin gamle sjel på Grunwalder. De har vunnet 12 av 14 hjemmekamper i ligaen denne sesongen.

- Det er en fin ånd i klubben vår. Det er veldig kult å spille her, sier forsvarer Jan Mauersberger, en av få spillere som fortsatt er med fra sist sesong.

- Jeg tviler på at vi vil få samme atmosfære som på Allianz Arena. Det er på grunn av fansen at denne klubben fortsatt lever. VI håper å kunne gi dem noe tilbake.

Siden det føles som det er god stemning over hele stadion i kveld, spør vi supporter Jonas Kaufmann et spørsmål. Hva ville han valgt: være i andredivisjon på Allianz Arena, eller bli værende i fjerdedivisjon på Grunwalder?

- Selvfølgelig denne divisjonen. Dette er hjemmet til denne klubben, svarer han.

Det svaret forteller deg alt om det å være fotballsupporter. Store stadionanlegg og imponerende fasiliteter er fint, men det viktigste er en følelse av identitet, en følelse av at du betyr noe.

I de fleste tilfeller ønsker bare fansen å føle seg hjemme.