SÅNN SÅ LAGET HANS UT OGSÅ: José Mourinho frøys på øra så lenge Manchester United hadde kontroll på Hull. Da han til slutt ble gloheit kunne han prise seg lykkelig over at laget hans ikke rotet bort ligacupfinalen. Foto: AFP PHOTO / Oli SCARFF
SÅNN SÅ LAGET HANS UT OGSÅ: José Mourinho frøys på øra så lenge Manchester United hadde kontroll på Hull. Da han til slutt ble gloheit kunne han prise seg lykkelig over at laget hans ikke rotet bort ligacupfinalen. Foto: AFP PHOTO / Oli SCARFFVis mer

Manchester United til ligacupfinalen

Da Hull fikk straffespark sluttet Mourinho å fryse på øra

Manchester United for halv maskin trodde de kunne kontrollere Hull hele veien til Wembley. De tok feil. 

INGENTING ER LETT i engelsk fotball. Absolutt ingenting. I hvert fall ikke når man tror man kan kontrollere seg til det. Og derfor tapte Manchester United sin første kamp siden 3. november samtidig som de vant retten til å spille ligacupfinalen på Wembley.

Nærmere totalhavari er det vanskelig å komme.

ODDSEN PÅ 7,5 fortalte alt om hvor vanskelig spillselskapene mente det var for hjemmelaget i denne returkampen. Ikke bare å snu 0-2 fra Old Trafford og gå til Wembley på Manchester Uniteds bekostning. Men å vinne de 90 siste minuttene av dobbeltoppgjøret

MANAGER MARCO SILVAS laguttak fortalte ditto om hvor lite hjemmelaget trodde på et mirakel. Det var nemlig ikke bare skader som hadde redusert Hull. Det var tydelige managervalg i laguttaket. Og så lenge Manchester United ikke måtte noe som helst, og Hull egentlig ikke trodde på det, var denne semifinalen mer tidsfordriv enn kamp.

Inntil dommer Jonathan Moss fant ut at inkonsekvens kan gjøre kjedelige fotballkamper spennende, og dermed sanskjonerte en liten trøyeholding i Manchester Uniteds straffefelt med straffespark og 1-0 for Hull.

DET ER IKKE galt å dømme for trøyeholding, Jonathan Moss har sitt på det tørre. Selv i dagens regeltøyde fotball er det å dømme straffespark i slike situasjoner korrekt etter boka. Men i den virkelige verden, der trøyeholding per definisjon er lov fordi alle dommere lukker øynene for tekstilskjendingen, blir det feil når de offisielle og gamle reglene plutselig kommer i spill etter 34 minutter i en semifinale i ligacupen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En inkonsekvent dommer vil nemlig aldri være i stand til å beskytte noe som helst.

Bare utsette det han er satt til å passe på for fare.

JOSÉ MOURINHO GA klart uttrykk for at det var kaldt og at han frøys på øra den første halvtimen. Laget hans bidro i hvert fall ikke til å holde varmen. De skulle bare holde nullen. Men 0-1 til pause, og med en aldri så liten fare for å rote dette inn i ekstraomganger, begynte fotballsjela hans å gløde.

Det hjalp litt.

Paul Pogbas 1-1 hjalp mye.

I ENGELSK FOTBALL, spesielt for de store klubben som vil vinne alt, må man selvfølgelig velge sine slag. Sesongens lengde og innhold er drepende. Med den konkurransen som er i toppen må man prioritere. Og jeg sitter med en følelse av at Jose Mourinho, i hvert fall før kampen og så lenge han frøys på øra, ikke var redd for at dette kunne gå galt og at 17 kamper uten tap ville bli 18 før kvelden var over på KCOM Stadium.

På vei til garderoben og med 2-1 til hjemmelaget er jeg sikker på han priset seg lykkelig over at laget hans kom ut på topp.

JEG HADDE GLEDET meg til å se Omar Elabdellaoui mot Marcus Rashford denne kvelden. Da Adama Diomanda, som jeg egentlig heller ikke så, ble byttet ut som tredje Hull-spiller, forsvant den muligheten. Og jeg skjønner ikke hvorfor han ble hvilt, til helga er det FA Cup, og først 1. februar fortsetter det alt handler om for laget som ligger nest sist i Premier League, å holde plassen.

Da skal de for øvrig tilbake til Old Trafford.

Det gjør ikke jobben lettere.