BURDE HATT MEDALJE: Edvald Boasson Hagen hadde en gyllen mulighet til VM-medalje med et par kilometer igjen. Istedenfor ventet han på Kristoff, og trillet over målstreken som nummer 20. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BURDE HATT MEDALJE: Edvald Boasson Hagen hadde en gyllen mulighet til VM-medalje med et par kilometer igjen. Istedenfor ventet han på Kristoff, og trillet over målstreken som nummer 20. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Da Norge mistet en medalje

KOMMENTAR: Boasson Hagen har brent fingrene før - og endte opp med ny svarteper.

RICHMOND (procycling.no): Det er nå halvannen time siden rytterne gikk i mål på Broad Street, og jeg er usikker på om støvet har rukket å legge seg.

En tanke svirrer i hodet: En mer lojal gutt enn Edvald Boasson Hagen, det tror jeg ikke finnes.

Som renheten selv står han sammen med kjæresten utenfor den norske bobilen i Richmond. Hvordan skal han forklare henne at han burde stått der med en VM-medalje rundt halsen?

Spørsmålet en hel sykkelverden lurer på er om han burde jobbet sammen med Greg Van Avermaet i et forsøk på å hente inn Peter Sagan?

Belgierne raser.

- Jeg fulgte taktikken, sier Boasson Hagen.

Igjen: Lojaliteten er grenseløs der i gården.

De vanskelige valgene
Å treffe de rette avgjørelsene er vanskelig. Det gjelder i livet generelt, men også innenfor sykkelsporten.

Avgjørelsen skal tas i løpet av noen tidels sekunder. Der og da. Midt i kaoset. Etter 260 kilometer og seks timer og et kvarter på sykkelsetet.

Peter Sagan var først over 23rd Street og dro ifra på supermannaktig manér i utforkjøringen til dagens siste forsering av Governor Street.

Edvald sitter limt på hjulet til Van Avermaet i starten av bakken, men idet belgieren slår ut og vil ha rudsbygdingen til å jobbe, nekter den norske sølvmedaljøren fra VM i Valkenburg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Alex sa jeg kunne følge, men ikke dra. Og det gjorde jeg, forteller Edvald meg etterpå.

Mistet hodet
Det er vanskelig å holde oversikten i den situasjonen, og forbud mot radiokommunikasjon legger hele ansvaret over på rytterne selv.

I rittets avslutning ser 28-åringen seg bakover flere ganger for å se om lagkapteinen fortsatt henger med.

Problemstillingen går fra betent til eksplosiv idet Kristoff rører bort bronsemedaljen i duell mot Ramunas Navardauskas.

- Jeg ga litt opp, sier han kjekt etterpå.

Der gikk Norge fra en sikker medalje for Boasson Hagen til å reise hjem fra Richmond uten så mye mer enn dårlige bortforklaringer.

Lite å gjøre med Sagan
Sagan var sterkest i dag, og jeg tror gullet var utenfor rekkevidde. Da måtte rudsbygdingen holdt hjulet hans hele veien inn, noe han ikke klarte.

Hadde Edvald samarbeidet med Van Avermaet, tror jeg heller ikke det hadde blitt gull, men sølv og bronse hadde trolig stått mellom de to.

Å satse på at Kristoff henger med inn til streken og overmanner alle sine utfordrere i bikkjeslagsmålet bak, var Norges plan. Det er også en større sjanse å ta enn å stole på at en formstinn rudsbygding spurtslår Belgias store «nestenrytter» i kampen om sølvet.

Gabriel Rasch har ikke glemt dagen da han burde latt proppen falle ut av øret og heller kjempet om en topplassering under Paris-Roubaix.

Boasson Hagen hadde ingen propp, men burde uansett ha brutt ut av Kristoffs lange lenker.

Etterpå var stemningen de to imellom avmålt, for å si det slik.

Jo, nå er han tilbake
Men vi skal ikke bare svartmale dette rittet, den sure fjerdeplassen til tross.

Vinneren av årets Tour of Britain bekreftet tendensen: Han er faktisk tilbake.

Måten han kjørte John Degenkolb av hjulet oppover 23rd Street før han tar opp jakten på Van Avermaet, bør Posten Norge lage frimerkeserie av snarest mulig.

Jeg skal i hvert fall sikre meg et hefte med det motivet.

Samtidig bør vi kanskje spørre oss dette: Kanskje lønner det seg ikke alltid å kjøre med kun én taktikk?

Boasson Hagen opplevde å bli snytt for bonusen forrige gang Norge gikk til topps i et stort, internasjonalt mesterskap. Jobben han gjorde der var ikke Thor Hushovd fornøyd med.

Det skulle i hvert fall ikke skje denne gangen, men så endte vi altså opp med at hele potten rant ut mellom fingrene våre.

Kristoff er en taktisk sterk rytter, og måten han sikret seg full støtte innad i det norske laget var også snedig utformet.

Til slutt endte nordmennene opp med å felle hverandre, og den erkjennelsen var surest å svelge for Boasson Hagen.