Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Dagen da alt snudde?

Neppe. Det med norske OL-gull tar nok litt lenger tid. Bare spør Jørgen, Magnus og de andre kombinertgutta som har ventet i 16 år.

 DAGENS SPREKESTE VINNER:  Jørgen Graabak i svevet på pallen. Nå flyr snart Norge også opp på toppen avmedaljeoversikten. FOTO: Bjørn Langsem.
DAGENS SPREKESTE VINNER: Jørgen Graabak i svevet på pallen. Nå flyr snart Norge også opp på toppen avmedaljeoversikten. FOTO: Bjørn Langsem. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE par siste dagene har Norge ligget litt bak Tyskland, USA og Skøyteland på medaljeoversikten i Sotsji-OL. Det har nok til at mange  har avskrevet disse vinterlekene som mislykkete.

For da Vladimir Putin i et uvant spøkefullt lune forleden antydet at de flinke nordmennene bare kunne reise hjem med alle medaljene sine, hørte vi knapt hva han sa i det unisone hjemlige hylet om å skifte ut sjefene i smørebodene og sende den latterliggjorte smørebussen hjem:

•• Ingen tenkte visst på at den ganske sparsommelig finansierte norske OL-troppen tross alt presterte bedre enn hjemmefavoritter med ubegrenset økonomi til å beholde medaljene i Russland.

Og nå har det visstnok snudd med Emil Hegle Svendsens spurtseier og dobbelt norsk triumf i kombinert.

Men det er ikke sant.

FOR dette er ikke historien om dagen da alt ble annerledes. Det er derimot den ,unnskyld;litt gråere fortellingen om norsk skiskyting som systematisk har jobbet seg fram til en verdensledende posisjon, og en liten kombinertgjeng som har holdt idretten sin oppe mot alle odds.

I dag er denne lille tradisjonsidretten den viktigste. Ikke bare fordi 22-årige Jørgen Graabak er en mye mer overraskende olympisk mester enn Emil Hegle Svendsen, men også fordi de enkle kårene i kombinert langt på vei gir det ekte bildet av hva norsk vinteridrett egentlig er:

•• Flittig daglig slit der den felles gleden i gruppa er det som løfter til videre jobbing.

Og gir dobbeltseier til to av kameratene.

SLIK er vinterens kombinertframgang egentlig historien om en varslet suksess:

- Beste treningsleiren på år, blogget den lett aldrende kombinertstjernen Magnus Moan i god tid før sesongstart. Han gjorde det til og med i en engelsk variant slik at den olympiske omverdenen også skulle skjønne hva som var på gang:

•• Vinternasjonen Norge kom til å stille sterkere enn noen gang i Sotsji.

Og det var noen gode nasjonale grunner for det.

NETTOPP Magnus har vært en godt synlig temperaturmåler for hvordan det står til i den mest tradisjonsrike skiidretten vår. Seinest i våres skjelte han ut seg selv og lagkameratene for at de ikke klarte å trene mer sammen. De fleste av dem bodde jo i nærheten av Trondheim, og kunne ganske lett fått opp kvaliteten på treninga ved å presse hverandre.

Dette er en av flere detaljer som ble rettet på. Lovende Jørgen Graabak flyttet for eksempel fra Melhus inn til byen for å få det til. Like nøyaktig og samvittighetsfullt blir det blitt jobbet på andre områder; også de litt mer sære. Som da familiekjære Magnus Krogh droppet juleturen hjem til Telemark for å unngå forkjølelsesmitten som ofte følger all selskapeligheten.

Noen måneder seinere står de tre lagkameratene igjen med gull, sølv og bronsei fra to individuelle konkurranser i OL, og har sjansen til å vinne et laggull sammen.

DA er kanskje Eric Frenzel tilbake i vanlig form:

- Kombinert uten Frenzel er det samme som Superbowl uten Quarterback, sa en amerikansk konkurrent før dagens konkurranse. For der deltok jo egentlig den sjukdomsplagete Eric bare i hopprennet.

Slik kommer muligens Tyskland til å holde unna for oss på medaljeoversikten uansett, men det er ikke det som er poenget.

Det gjelder bare å drive vinteridretten vår videre om tilfeldighetene helt på toppen snur eller ikke.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!