DAGENS SPREKESTE VINNER:  Jørgen Graabak i svevet på pallen. Nå flyr snart Norge også opp på toppen avmedaljeoversikten. FOTO: Bjørn Langsem.
DAGENS SPREKESTE VINNER: Jørgen Graabak i svevet på pallen. Nå flyr snart Norge også opp på toppen avmedaljeoversikten. FOTO: Bjørn Langsem.Vis mer

Dagen da alt snudde?

Neppe. Det med norske OL-gull tar nok litt lenger tid. Bare spør Jørgen, Magnus og de andre kombinertgutta som har ventet i 16 år.

DE par siste dagene har Norge ligget litt bak Tyskland, USA og Skøyteland på medaljeoversikten i Sotsji-OL. Det har nok til at mange  har avskrevet disse vinterlekene som mislykkete.

For da Vladimir Putin i et uvant spøkefullt lune forleden antydet at de flinke nordmennene bare kunne reise hjem med alle medaljene sine, hørte vi knapt hva han sa i det unisone hjemlige hylet om å skifte ut sjefene i smørebodene og sende den latterliggjorte smørebussen hjem:

•• Ingen tenkte visst på at den ganske sparsommelig finansierte norske OL-troppen tross alt presterte bedre enn hjemmefavoritter med ubegrenset økonomi til å beholde medaljene i Russland.

Og nå har det visstnok snudd med Emil Hegle Svendsens spurtseier og dobbelt norsk triumf i kombinert.

Men det er ikke sant.

FOR dette er ikke historien om dagen da alt ble annerledes. Det er derimot den ,unnskyld;litt gråere fortellingen om norsk skiskyting som systematisk har jobbet seg fram til en verdensledende posisjon, og en liten kombinertgjeng som har holdt idretten sin oppe mot alle odds.

I dag er denne lille tradisjonsidretten den viktigste. Ikke bare fordi 22-årige Jørgen Graabak er en mye mer overraskende olympisk mester enn Emil Hegle Svendsen, men også fordi de enkle kårene i kombinert langt på vei gir det ekte bildet av hva norsk vinteridrett egentlig er:

Artikkelen fortsetter under annonsen

•• Flittig daglig slit der den felles gleden i gruppa er det som løfter til videre jobbing.

Og gir dobbeltseier til to av kameratene.

SLIK er vinterens kombinertframgang egentlig historien om en varslet suksess:

- Beste treningsleiren på år, blogget den lett aldrende kombinertstjernen Magnus Moan i god tid før sesongstart. Han gjorde det til og med i en engelsk variant slik at den olympiske omverdenen også skulle skjønne hva som var på gang:

•• Vinternasjonen Norge kom til å stille sterkere enn noen gang i Sotsji.

Og det var noen gode nasjonale grunner for det.

NETTOPP Magnus har vært en godt synlig temperaturmåler for hvordan det står til i den mest tradisjonsrike skiidretten vår. Seinest i våres skjelte han ut seg selv og lagkameratene for at de ikke klarte å trene mer sammen. De fleste av dem bodde jo i nærheten av Trondheim, og kunne ganske lett fått opp kvaliteten på treninga ved å presse hverandre.

Dette er en av flere detaljer som ble rettet på. Lovende Jørgen Graabak flyttet for eksempel fra Melhus inn til byen for å få det til. Like nøyaktig og samvittighetsfullt blir det blitt jobbet på andre områder; også de litt mer sære. Som da familiekjære Magnus Krogh droppet juleturen hjem til Telemark for å unngå forkjølelsesmitten som ofte følger all selskapeligheten.

Noen måneder seinere står de tre lagkameratene igjen med gull, sølv og bronsei fra to individuelle konkurranser i OL, og har sjansen til å vinne et laggull sammen.

DA er kanskje Eric Frenzel tilbake i vanlig form:

- Kombinert uten Frenzel er det samme som Superbowl uten Quarterback, sa en amerikansk konkurrent før dagens konkurranse. For der deltok jo egentlig den sjukdomsplagete Eric bare i hopprennet.

Slik kommer muligens Tyskland til å holde unna for oss på medaljeoversikten uansett, men det er ikke det som er poenget.

Det gjelder bare å drive vinteridretten vår videre om tilfeldighetene helt på toppen snur eller ikke.