SNAKKER IGJEN:  Bjarne Riis fra dengang han var på toppen av karrieren som klubbsjef og snakket villig vekk. Ettersom nettet snørte seg sammen om laget hans, ble det verre å få intervju. Nå er han avslørt,men får likevel fast kommentatorplass ihos dansk TV2. FOTO: Daniel Sannum Lauten/Dagbladet.
SNAKKER IGJEN: Bjarne Riis fra dengang han var på toppen av karrieren som klubbsjef og snakket villig vekk. Ettersom nettet snørte seg sammen om laget hans, ble det verre å få intervju. Nå er han avslørt,men får likevel fast kommentatorplass ihos dansk TV2. FOTO: Daniel Sannum Lauten/Dagbladet.Vis mer

Danskene lever på løgn

Presenterer enda en gammel dopingskurk i beste sendetid.

DE ringte akkurat fra en dansk radiostasjon for å ha meg med i en ny debatt om forskjellen på sin egen og norsk dopingkultur. Da jeg deltok på noe lignende for en uke siden, var det nærmest som en kuriositet:

•• Bjarne Riis var blitt totalt avkledd i en grundig nasjonal dopingutredning, men hva så? Dopete danske sykkelhelter er jo blitt dagligdags der i landet etter et par tiår med bransjens feigeste aktører.

Nå var den danske radioredaksjonen mer ettertenksom. Journalistene hadde fått med seg at nyheten om at Bjarne Riis ansettelse som dansk TV2 ekspert under Tour de France, vakte adskillig større oppsikt i Norge enn i hjemlandet.

Da var denne kulturforskjellen kanskje noe å undersøke grundigere likevel?

AKKURAT det blir danskenes egen jobb. Vi utenfor kan formidle hva vi synes, men kommer ikke stort lenger. Slik mistilliten mot norske seire i langrenn er stor både i Finland, Estland og tidvis også hos en lettvint svensk TV-redaksjon, er nettopp folkekravet om egen renhet og grundigheten i det nasjonale antidopingarbeidet som avgjør hvor fair toppidretten er fra land til land.

Der kommer Norge ut blant de absolutt beste, men også vi har rotet underveis. Det er ikke nødvendig å gå lenger tilbake enn til våren 2012 og friidrettens særbehandlingen av den dopingdømte kappgjengeren Erik Tysse, for å se at også vi kan bli svaksynte når det gjelder våre egne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det er syn dette dreier seg om.

SER du på toppidrett som ren underholdning uten krav til etiske holdninger og moralske verdier for hvordan denne moroa foregår, blir ikke det med doping så farlig. Litt helsetrøbbel for jukserne med økt fare for plutselige dødsfall; javel, men egentlig ikke noe mer risiko enn det vi tillater mange andre underholdningsartister.

Dansk TV2 ser det slik når de nå henter inn Bjarne Riis som sin ekspert fra Tour de France-starten på søndag. Det er et PR-scoop. Riis som lenge har vært plaget med en ustabil psyke, er ikke den som har snakket jevnest med hjemmepublikummet den siste tida. Nå får TV ham i studio hver dag i uker framover, og TV-selskapets talsmann John Jäger er klar på hvorfor de gjør det:

- Jeg har interesse av å lage god TV og ha så mange seere som mulig, og derfor vil jeg gi dem det de vil ha. Det mener jeg at Bjarne Riis kan bidra til. Han vet hva han snakker om, og han kan få folk til å skjønne mer av sykkelrittet. Derfor har jeg ingen motforestillinger i forhold til det, forklarer Jäger.

får vi andre summere motforestillingene. Som for eksempel at Bjarne Riis i 1996 vant sin Tour de France på juks, at han ventet 11 år med å innrømme bedrageriet, at han da skyldte på alle andre, at han som klubbeier etterpå ifølge den siste utredningen både har pushet og dekket over sine syklisters dopbruk og at han nå blr innkalt som ekspertkommentator for å snakke om ryttere han inntil nylig ofte snakket usant om:

•• Kort sagt; Bjarne Riis tilhører mørkemennene i syklingens nitriste dophistorie og har en troverdighet lik null.

Hos oss ville en slik utøver etter å ha fortalt sin historie blitt holdt seg unna rampelyset. Ikke fordi skam skal være det samme som livslang utestengelse, men fordi entusiastene i vår egen sykkelsport erkjenner at den idretten de er så glad i, bare blir ødelagt på nytt når typer som  Riis får operere fritt i miljøet.

NETTOPP dette er fortsatt den internasjonale sykkelsportens store utfordring. Det er knapt to år siden sporten fikk en president det er mulig å tro på, og eks-doperne florerer i alle posisjoner. Sånn er dette en skjør snuoperasjon.

Det reflekter ikke dansk TV2 over. Sannsynligvis fordi seerne deres heller ikke gjør det. Til sammen er det uansett et varsel om at dopete danskesyklister fort kan bli hverdag igjen. Tross alt er det bare et par år siden ett av styremedlemmene i det danske forbundet selv ble tatt for dop i et turritt.

Men mest er denne siste utviklingen i danskenes smått uforståelige Bjarne Riis-historie, en påminnelse om å passe på oss selv. Det er ikke sannsynlig at norske eliteutøvere har bedre moral enn konkurrentene:

•• Våre nasjonalidretter er gjennomgående rene først og fremst fordi resten av samfunnet krever det.

Å jobbe mot doping er en kulturell kamp. Der får det norske hjemmepublikummet de heltene det fortjener, mens den gamle kulturnasjonen Danmark fortsatt lever på løgn og bedrag.