NÅR ARBEIDSFORHOLD AV forskjellige årsaker brytes av arbeidsgiver, være seg i fotballen eller næringslivet som sådan, vet man som oftest hva det kommer til å koste. Det står i kontrakten. Exit-klausulen – hvor mye som skal eller må kompenseres når vedkommende får sparken eller løses fra avtalen – er gjerne det første som diskuteres når en kontrakt inngås.

Noen kaller det fallskjermer, andre snakker om etterlønn i henhold til avtaler.

Dårlige resultater koster alltid penger.

SÅNN ER DET bare. Ferdig med det. Hvis konsernsjefen ikke leverer på bunnlinja, betal vedkommende ut. Hvis fotballtreneren ikke leverer på tabellen, avslutt arbeidsforholdet i henhold til kontrakten. Det skjer fordi det må skje, som oftest veldig ryddig, det er bare verden som går videre.

Verken aksjonærer eller supportere kan leve med dårlige resultater over tid.

DÅRLIG LEDELSE KOSTER også penger. Det er verre. Spesielt i idretten. Huden er ikke så hard som i big business. Tær blir gjerne litt ømmere i trange fotballsko. Så da Ivar Koteng i Rosenborg sparket Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun uten egentlig å vite hva han kastet klubben ut i sommeren 2018, hvilket betyr at styrelederen hadde en særdeles dårlig sak da han nådde et slags metningspunkt for egen fotballfaglig meningsløshet, da ble det selvfølgelig bråk.