MÅLSCORERE: Frode Kippe og Mats Haakenstad (på ryggen til Kippe) scoret begge i 3-2-seieren mot Sarpsborg 08. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MÅLSCORERE: Frode Kippe og Mats Haakenstad (på ryggen til Kippe) scoret begge i 3-2-seieren mot Sarpsborg 08. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Cupfinalen 2017

Dårlige fotballkamper kan også være underholdende – denne cupfinalen var enda mer enn det

Paradokset etter en intens, ellevill og ekstremt underholdende cupfinale er at spillet for det meste var skrekkelig. Sånn er også fotballen.

Lillestrøm-Sarpsborg 3–2 (2–1)

ULLEVAAL (Dagbladet): Lillestrøm er cupmestere for sjette gang fordi trener Arne Erlandsen dro en kanin opp av hatten fra avspark. Det var ikke bare klokt og riktig med tanke på anledningen og motstanderen, det var helt briljant og kampavgjørende. For det var Lillestrøms høye press fra start som satt standeren og vant denne finalen.

Resten, som i et fotballfaglig perspektiv stort sett ble spilt i elendighetens forgård, handlet om tilfeldigheter.

SKJØNT, DET ER ikke tilfeldig at Frode Kippe header inn seiersmålet (3–1) på en corner. Det er LSK-DNA i en slik scoring. Det er Frode Kippe, ekstrem i alle 16-meterfelt. Og når man først er inne på det som ikke var tilfeldig må også Arnold Origis kampavgjørende redninger løftes fram.

Spesielt den han tryllet fram ti minutter før slutt var LSK-keeperen på sitt absolutt beste.

UT OVER DET var det nesten ikke mulig å bli klok på noe som helst. Til det var intensiteten for høy, duellkraften for stor og feilpasningene for mange. For ikke å snakke om dommerfeilen som spente bein på Sarpsborg etter kampens første elendig klarering, den soleklare offsiden som ikke ble blåst da Lillestrøm tok ledelsen etter et drøyt minutt. Nå var det ikke derfor Lillestrøm vant til slutt, Sarpsborg hadde 89 minutter på seg til å rette opp alt som gikk galt det første minuttet.

Det var da en ny skrekk-klarering gikk på tvers i egen boks ti minutter seinere (2-0 LSK) at veien til kongepokalen ble i overkant lang.

MANGE HAR SAGT at Lillestrøm er best når de presser høyt. Jeg er en av dem. Det er når kraft og tæl brukes til høye gjenvinninger at omstillingsspillet til LSK er effektivt. Det er når de presser motstanderen til å gjøre feil at sjansene oppstår. Men Arne Erlandsen har ikke vært der før han bestemte seg for å gjøre det Sarpsborg alltid gjør når de er på sitt beste.

Han gikk ut høyt og intenst.

Fram til kaoset var komplett og ballen byttet eier like ofte som i en tenniskamp var det Lillestrøm som var Sarpsborg.

Saken fortsetter under bildet.

Live-published photos and videos via Shootitlive

SARPSBORGS VILJE TIL initiativ og spill satt opp mot Lillestrøms kalkulerende og kyniske holdning til kontringer og offensiv dødballer var det taktiske utgangspunktet for kampen. Arne Erlandsen er jo ikke en mann som kommer med overraskelser eller taktiske varianter. Han kommer med Arne Erlandsen-fotball – tro til Dovre faller. Men sånn ble det ikke denne ettermiddagen, derav den innledningsvis omtalte kaninen.

Lillestrøm ventet nemlig ikke på noe som helst.

DE TOK BARE brutalt tak i det, sjokkerte Sarpsborg, beit seg fast høyt i banen, presset fram feilene og kapitaliserte på egen aggressivitet. 2–0 etter 11 minutter forteller alt om det. Og selv om altså spillet ikke liknet noe som helst og personlige feil florerte, var alt det du må ha av tæl, kraft og vilje forbilledlig.

Og så hjelper det med marginer.

Og en god keeper.

FOR TO ÅR siden tapte Sarpsborg 2–0 mot Rosenborg fordi motstanderen var et mye bedre lag. Denne finalen ga de bort med det første kvarteret. Selv om det ble bedre utover i første omgang, og selv om sjansene mot slutten var både mange og store nok til å ta denne finalen til ekstraomganger, vil det første kvarteret alltid stå igjen som minuttene da kampen ble tapt. Men når det er sagt, Lillestrøms sjette kongepokal er en fortjent triumf verd en lang feiring, ikke minst for finalens overlegne supportere.

I en dårlig fotballkamp som var en strålende finale var LSK best i alt.