De autoritæres olympiader

Ingress

Beijing ble med knapt flertall tildelt Vinter-olympiaden i 2022 foran Almaty. Det mest iøyenfallende med dette valget er at det står mellom to land, Kina og Kasakhstan, som begge har autoritære styresett. Det kan Den Internasjonale Olympiske Komiteen (IOC) takke sitt eget frynsete omdømme for; lekene forbindes i vide kretser med overdådig pengebruk, luksus og pamper. I demokratisk styrte land finnes ikke folkelig legitimitet for noe så udemokratisk som IOC.

Når det gjelder de to søkerbyene så har Almaty snø om vinteren, i motsetning til Beijing. I tillegg kunne den kasakhstanske byen avholde lekene nokså samlet. Beijing og omegn kan heller ikke tilby idrettslunger annet enn helsefarlig luft.  Men her var det Kinas politiske og økonomiske tyngde som avgjorde valget. Uten tvil anser regimet i Beijing lekene som så viktige for landets status i verden at det ikke vil bli spart på noe for å gjøre dem vellykkede. Beijing blir den første byen som har avviklet både Sommer- og Vinter-OL. Kina, «Midtens Rike» som kineserne kaller sitt land, har på alle felt et ønskemål om å nå verdenstoppen.

Når det gjelder demokrati, menneskerettigheter og rettsstat har både Kina og Kasakhstan en lang vei å gå. Det kinesiske regimet viste i 2008 sine evner til å motstå alt press og all påvirkning som følger med olympiske leker og søkelyset fra hele verden. Og vi har sett hvordan lederskapet har svart etter at Liu Xiaobo fikk Nobels Fredspris i 2010. Det autoritære regimet til president Nursultan Nazarbajev i nabolandet er nok i så måte mer påvirkelig for det presset utenfra som ville ha fulgt med lekene, og i politisk øyemed kunne de hatt større virkning der.

Uansett, nå blir det et nytt olympisk møte med Kina, og oppdraget blir igjen å formidle til kineserne såvel den olympiske ånd som de universelle verdiene om frihet som ligger i FNs erklæring om menneskerettighetene. Også blant kineserne finnes det naturligvis grobunn for disse tankene, noe vi så på Den Himmelske Fredens Plass i Beijing i 1989. Det blir igjen gode anledninger til å ta opp skjebnene til Liu og de andre politiske fangene.

Den olympiske bevegelsen må være med på dette og, for å gjenvinne folkelig legitimitet, gjennomgå en katharsis for å ikke bare få autoritære søkere på jakt etter prestisje. Ellers ender det som de autoritæres olympiske leker.

Lik Dagbladet Sport på Facebook