IOC presset til å åpne for protester på seierspallen

De bar den hvite vennen til graven

De to amerikanerne med knyttede, svarte never på seierspallen i OL 1968, bar seinere kisten til den hvite konkurrenten sin. Den rørende historien forteller hvorfor saken deres vinner nå 52 år etter.

1968: Amerikanerne Tommie Smith og John Carlos med svarte never etter 200 meter under Mexico-OL 1968. Den australske sølvvinneren Peter Norman bar en pin som tegn på støtte til de svartes kamp. Alle tre ble den gang straffet hardt. Foto: AP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

DE to svarte knyttenevene over seierspallen i Mexico City i 1968, ble aldri noe mer enn et ikonisk foto. Det kom slett ingen «Black Power» eller noe USA fri for systematisk rasisme. Ikke i resten av verden heller. Men nå er sjansen større.

På bare noen uker har demonstrasjonene etter drapet på George Floyd, totalt endret rammene for hva som er mulig å få til av meningsfulle politiske demonstrasjoner på en idrettsbane.

I USA kommer stjernene til å gå ned på kne så fort nasjonalsporten amerikansk fotball starter serien igjen til høsten. Det betyr ikke lenger noe at president Donald Trump twitrer rått mot de sportsheltene som aksjonerer. Han teller plutselig ikke.

Det gjør heller ikke IOC-president Thomas Bach. Der denne tyskeren for ikke lenge siden hadde personlig makt til å gjøre det meste i den olympiske bevegelsen, er makten forsvunnet når det gjelder å stoppe slike markeringer.

Den globale idretten har ikke noe valg. Den lovparagrafen som har hindret politiske aksjoner på seierspallen, står for fall.

For denne gangen kommer alle til å gå ned på kne.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer